De færreste trodde vel det skulle bli noe av kampen mellom Oslo-Ørn og OSI 3 etter at Oslo ble utsatt for et regnvær man ikke har sett maken til siden en viss båtbygger ved navn Noah var yrkesaktiv. Men kamp ble det. Til de grader. Det ble av svært naturlige årsaker aldri spesielt velspilt på Ekeberg 3, men begge lag tok igjen for den manglende festfotballen med stygge etterslenger, kjeftbruk og sleivpasninger. At ikke 7. divisjonsfotball får større mediedekning er for oss en gåte.
Ever change a drawing team. Oslo-Ørn stilte nok en gang med et mannskap som var temmelig forskjellig fra kampen før, og måtte til og med kalle inn en gammel helt som superreserve for å fylle benken. Reid stilte villig opp til sin årlige 11er-kamp, og Ørn-fansen satte sin lit til at sørlendingen skulle følge opp fjorårets innhopp, som resulterte i to scoringer. Grunnet udugelig kollektivtransport valgte en ikke-oppvarmet trener å benke seg selv, og en sjokkskadd Andersson gikk inn i midtforsvaret sammen med Eirik. Også på keeperplassen var det nytt blod å spore, der vår hjemvendte englandsproff Vegard dro på seg keeperhanskene etter at Morten muligens ikke rakk frem i tide.
I Ekeberg-sumpa var det eksiltorshoverne som tok ledelsen, til tross for at OSI trolig hadde et lite overtak i starten av kampen. Det kjempes, løpes og skrikes. Vegard har et par gode redninger som holder oss unna et demoraliserende baklengsmål. Ørna klarer å ri av stormen, og begynner å skape sjanser selv. Midtveis ut i omgangen resulterer det i scoring, når Joachim sklir inn et innlegg fra venstrekanten. 1-0 til Ørn! Etter dette overtar vi mer av spillet, og klarer å skape et par brukbare sjanser. Spesielt Frank, Stian, Eivind og nykommer Marius viser fine takter. Marius er det også som får æren av å sende Ørn opp i 2-0 etter herlig kjemping og et flott angrep! Frank er nest sist på ballen, og har bedt spesifikt om at dette faktum skal nevnes i referatet. I andre kamp på rad har Oslo-Ørn opparbeidet seg en tomålsledelse, denne gangen må det vel holde?
Svaret er nei. Vi beholder riktignok ledelsen til pause, men kort tid etter hvilen putter OSI etter labert forsvarsspill hos oss. 1-2, og nervene setter inn. Midtveis i omgangen skjer det uunngåelige - OSI utligner. 2-2. Ørn har gått helt lekk, og slipper inn et tredje mål kort tid etter utligningen. 2-3, og håpet om tre poeng svinner. Banen er tung, beina er tunge, men kjeften fungerer greit. Kampen hardner til, og når til og med Eivind blir hissig og Panzer-Frank begynner å gå til i duellene vet vi at det er alvor. Høstsesongen har imidlertid vist oss at dette Ørn-laget har begynt å kjempe helt til siste slutt, i motsetning til vårsesongen, hvor vi la oss på rygg med skinkene spredt etter det første baklengsmålet. For tredje kamp på rad klarer vi å innhente en ledelse, og det er kampens kanskje beste spiller, Eivind, som spilles gjennom og avslutter kaldt i keepers venstre hjørne. 3-3, noe som står seg til kampens lite fløyteglade dommer blåser av matchen. Som et bilde på hvor mye krefter denne kampen kostet oss kan vi nevne at Andersson, som MIDTSTOPPER, var nede i knestående etter kampslutt.
Vi ligger dermed fortsatt på en utsatt 8. plass på tabellen, 3 poeng foran Türk Genclik. På den positive siden har vi nå unnagjort de fire topplagene, og spilt uavgjort mot 3 av dem (med et knepent tap mot det siste laget). Vi har også klart å utligne i kamper vi har havnet under, noe som viser at fighteregenskapene i gruppa har blitt mye bedre enn i vår. På den negative siden klarer vi ikke å avgjøre kamper vi leder, og dermed heller ikke skaffe oss tre kjærkomne poeng. Vi har igjen fire kamper til å berge plassen på: Lille Tøyen 2 (B), Vestli 2 (B), Türk Genclik (H) og Press (B). Det er bare å brette opp ermene.
Lagoppstilling:
Vegard - Antoni, Eirik (k), Andersson, Murer'n - Joachim (1), Eivind (1), Robert, Stian - Frank, Nils.
Innbyttere: Reid, Marius, Glenn, Sigurd
tirsdag 30. august 2011
onsdag 24. august 2011
Hardt kjempende Ørn tok poeng mot topplag
Oslo-Ørn hadde blåst opp brystkassa før møtet med serietoer Wam-Kam. 1-3-tapet fra vårsesongen var en kamp der vi følte vi fortjente bedre, og oppildnet fra nesten-poenget mot NIH hadde vi trua i dag. Vi hadde som ambisjon å jobbe knallhardt, og prøve å spille ball når vi hadde den. Vi kom bra i gang, og de fintspillende offensive spillerne våre fant rom og hverandre. Oddbjørn var tidlig igjennom etter et sterkt raid, men fikk dessverre ballen på venstrefoten. Like etter fikk vi frispark, som ble slått på bakerste stolpe, der co-trener-Eltvik kom fri fra den slappe markeringa, men maktet å styre ballen utenfor fra fire meter. Wam-Kam prøvde seg på lange baller i bakrom, sannsynligvis inspirert av en noe temposvak backfirer. Det ble likevel ikke de store farlighetene før etter et knapt kvarter. En WK-midtbanespiller fanger en nedfallsfrukt på 25 meter, og får dessverre altfor god tid til å prøve lykken (vi nekter å tro at han siktet). Skuddet ble bra, og nesten helt opp i krysset. 1-0 - et tungt slag.
Derifra mannet Ørn seg opp, og Eivind, Frank, Henrik, Andreas med flere hadde flere lovende kombinasjoner, og en del hele og halve sjanser. Etter en drøy halvtime får vi bevis for at Herren lønner sine tro tjenere. Henrik jager en av mange tilsynelatende håpløse langpasninger. Ballen stopper i det høye gresset ved dødlinja, og Henke triller til Frank som har litt bedre vinkel. Fra litt ut mot hjørnet av sekstenmeteren legger Frank ballen iskaldt i lengste kryss. 1-1! De fleste ville nok prøvd på innlegg herifra, men ikke Frank!
Nå begynte troa virkelig å feste seg i Ørnebrystene, og vi står godt opp i Wam-Kam. Midtbanen, anført av "Dyret" Robert dekker mye, og det er stort sett langballer som skaper problemer. Noen små minutter før pause avklarer vi en corner, og Andreas driver i gang kontringen. Eivind får ballen, tar noen Messi/Ronaldo-oversteg og trekker på seg det som er av WK-forsvarere. I det perfekte øyeblikket triller han ballen videre til Frank, som stormer innover i 16-meteren. Ballkunstneren fra Stryn stoper, venter og venter, helt til to forsvarere ser ut til å lage en mandig Club Sandwich av ham. Så drar han vekk begge to, og de ligger sprellende og brølende igjen mens Frank prikker ballen inn til side for keeper. 1-2!
I pausa har vi trua på at vi skal klare dette, og co-treneren garanterer at vi vinner om vi får 1-3-målet. To minutter ut i andre omgang får vi akkurat dét. Eivind drar opp på venstresida, og trer igjennom Joachim eller Andreas (?) som stormer mot dødlinja. Innlegget går akkurat dit det skal, nemlig der det er to Ørn-spillere. De to toppscorerduellantene, Frank og Henrik, har en brytekamp om hvem som skal få sette ballen i mål fra 1 meter, og etter det vi kunne se var det Henrik som skled ballen inn med en ukjent kroppsdel. Det er forøvrig blitt litt av et varemerke for denne "bakerste-stolpe-assasin'en". Nå ser alt lyst ut, men det skulle bli mer action.
Wam-Kam tar sats, og anført av en liten midtbaneelegant skjer det mye. 2-3 kommer knappe ti minutt etter vår siste scoring. Et skudd fra 20 meter går via co-treners brede bakende, og utmanøvrerer Morten så vidt. WK fortsetter å trykke på, og en corner skulle gi dem utligningen. En markeringssvikt, igjen, gjør jobben enkel for WK'eren, som på Karate Kid-vis styrer ballen i mål fra tre meter. 3-3. Etter dette spiller vi oss til en ny kjempesjanse på Oddbjørns gjennomløping på venstresida, der innlegget er noen kusehår fra å bli styrt i mål. I stedet er det WK som bryter høyt i banen, og spiller seg igjennom midtforsvaret vårt, og triller ballen i lengste hjørne. 4-3. Nå er det virkelig alvor her, og Ørnene ser ut som en utrydningstruet art.
WK fortsetter å trykke på en periode, og har noen fete tilbud. Flaks, en dyktig Håkon og en dyktig Morten berger håpet. Og det var grunn til å håpe!
Når vi passerer 80 minutter ser det ut til at WK begynner å tenke opprykk, konsekvens og trygging av trepoengeren. Med fem minutter igjen driller Frank rundt med noen forsvarere og drar seg inn i feltet. Her blir han lagt i bakken. Alle hentydninger om svalestup faller på egen urimelighet, Ørner driver ikke med det. Straffa blir også erkjent av venstrebacken, som gled inn i Frank bakfra (!). Frank setter selvfølgelig straffa, og vi er igjen på oppadgående. 4-4. Det skjer ikke veldig mye de siste fem, men cornere i mot er selvsagt alltid farlig. Vi rir det av, etter en strålende innsats.
Vi var fornøyde etter kampen. Vi mener det er riktig å si at lagene hadde en omgang hver, og da tar vi uavgjort med rak rygg. Innsatsen og viljen til å spille ball er på plass, og da går det så meget bedre enn det gjorde en del kamper i vår. Etter å ha møtt topplagene tidlig i høst, skal vi nå begynne å sanke alvorlig med poeng utover.
Så fjæra fyk!
Lagoppstilling:
Morten - Oddbjørn, Anders, Håkon, Antoni - Henrik (1), Robert, Eivind, Kim André - Frank (3), Andreas.
Innbyttere: Murer'n, Aslak, Joachim.
Derifra mannet Ørn seg opp, og Eivind, Frank, Henrik, Andreas med flere hadde flere lovende kombinasjoner, og en del hele og halve sjanser. Etter en drøy halvtime får vi bevis for at Herren lønner sine tro tjenere. Henrik jager en av mange tilsynelatende håpløse langpasninger. Ballen stopper i det høye gresset ved dødlinja, og Henke triller til Frank som har litt bedre vinkel. Fra litt ut mot hjørnet av sekstenmeteren legger Frank ballen iskaldt i lengste kryss. 1-1! De fleste ville nok prøvd på innlegg herifra, men ikke Frank!
Nå begynte troa virkelig å feste seg i Ørnebrystene, og vi står godt opp i Wam-Kam. Midtbanen, anført av "Dyret" Robert dekker mye, og det er stort sett langballer som skaper problemer. Noen små minutter før pause avklarer vi en corner, og Andreas driver i gang kontringen. Eivind får ballen, tar noen Messi/Ronaldo-oversteg og trekker på seg det som er av WK-forsvarere. I det perfekte øyeblikket triller han ballen videre til Frank, som stormer innover i 16-meteren. Ballkunstneren fra Stryn stoper, venter og venter, helt til to forsvarere ser ut til å lage en mandig Club Sandwich av ham. Så drar han vekk begge to, og de ligger sprellende og brølende igjen mens Frank prikker ballen inn til side for keeper. 1-2!
I pausa har vi trua på at vi skal klare dette, og co-treneren garanterer at vi vinner om vi får 1-3-målet. To minutter ut i andre omgang får vi akkurat dét. Eivind drar opp på venstresida, og trer igjennom Joachim eller Andreas (?) som stormer mot dødlinja. Innlegget går akkurat dit det skal, nemlig der det er to Ørn-spillere. De to toppscorerduellantene, Frank og Henrik, har en brytekamp om hvem som skal få sette ballen i mål fra 1 meter, og etter det vi kunne se var det Henrik som skled ballen inn med en ukjent kroppsdel. Det er forøvrig blitt litt av et varemerke for denne "bakerste-stolpe-assasin'en". Nå ser alt lyst ut, men det skulle bli mer action.
Wam-Kam tar sats, og anført av en liten midtbaneelegant skjer det mye. 2-3 kommer knappe ti minutt etter vår siste scoring. Et skudd fra 20 meter går via co-treners brede bakende, og utmanøvrerer Morten så vidt. WK fortsetter å trykke på, og en corner skulle gi dem utligningen. En markeringssvikt, igjen, gjør jobben enkel for WK'eren, som på Karate Kid-vis styrer ballen i mål fra tre meter. 3-3. Etter dette spiller vi oss til en ny kjempesjanse på Oddbjørns gjennomløping på venstresida, der innlegget er noen kusehår fra å bli styrt i mål. I stedet er det WK som bryter høyt i banen, og spiller seg igjennom midtforsvaret vårt, og triller ballen i lengste hjørne. 4-3. Nå er det virkelig alvor her, og Ørnene ser ut som en utrydningstruet art.
WK fortsetter å trykke på en periode, og har noen fete tilbud. Flaks, en dyktig Håkon og en dyktig Morten berger håpet. Og det var grunn til å håpe!
Når vi passerer 80 minutter ser det ut til at WK begynner å tenke opprykk, konsekvens og trygging av trepoengeren. Med fem minutter igjen driller Frank rundt med noen forsvarere og drar seg inn i feltet. Her blir han lagt i bakken. Alle hentydninger om svalestup faller på egen urimelighet, Ørner driver ikke med det. Straffa blir også erkjent av venstrebacken, som gled inn i Frank bakfra (!). Frank setter selvfølgelig straffa, og vi er igjen på oppadgående. 4-4. Det skjer ikke veldig mye de siste fem, men cornere i mot er selvsagt alltid farlig. Vi rir det av, etter en strålende innsats.
Vi var fornøyde etter kampen. Vi mener det er riktig å si at lagene hadde en omgang hver, og da tar vi uavgjort med rak rygg. Innsatsen og viljen til å spille ball er på plass, og da går det så meget bedre enn det gjorde en del kamper i vår. Etter å ha møtt topplagene tidlig i høst, skal vi nå begynne å sanke alvorlig med poeng utover.
Så fjæra fyk!
Lagoppstilling:
Morten - Oddbjørn, Anders, Håkon, Antoni - Henrik (1), Robert, Eivind, Kim André - Frank (3), Andreas.
Innbyttere: Murer'n, Aslak, Joachim.
tirsdag 23. august 2011
Nekter å forandre spillestil tross katastrofetap
Ørnens flukt, 23.08.2011
Det var knyttet store forventninger til trener Andresen før denne sesongen, men treneren har ikke innfridd. Selv etter sesongverste, en katastrofal kamp mot Langhus i går kveld, nekter han å gjøre endringer i spillestilen. Supportere og klubbledelse murrer i kulissene.
mandag 15. august 2011
Sterk innsats av Ørn, men poengene glapp
Etter vårsesongens oppgjør mot NIH der Oslo-Ørn ble sendt hjem som vakuum-pakkede medisterpølser var det få Ørn-patrioter som levnet Torshovs tøffeste gutter store sjanser i dagens returmøte. Kampen skulle opprinnelig markere Oslo-Ørns gjeninntreden på Dælenga Stadium of Light, en begivenhet som i lokale medier ble sidestilt med Jesu tilbakekomst, men grunnet et par ekstra røykepauser i kommunal regi er Ørns tilbakekomst foreløpig lagt på vent. Kampen ble dermed flyttet til Fort Ekeberg.
Ørn ble som nevnt (som Jesus) korsfestet ettertrykkelig forrige gang lagene møttes, og trener Eltvik kalte dermed inn solide 18 mann til berserkertokt og blodhevn. Trener Thune var for øvrig kjeppjaget til skogs for å bedrive kondistrening etter forrige ukes dvaske innsats, og fikk heller ikke finpusset feilpasningene mer enn i fem ynkelige minutter i gjørma på Ekeberg. For det var nemlig et friskt Ørn-lag som gikk rett i strupen på studentlaget fra Sognsvann. Vi gikk i duellene, var raskt oppe i mann og klarte stort sett å holde formasjonen når vi gikk i press. Til tross for at vi fortsatt har mye å gå på når det gjelder å trille kula fra mann til mann var dette friske og positive takter, derfor var det en gedigen skuffelse da vi lot NIH score på sitt første skudd på mål. 0-1 - en smekk i trynet. Vi lot oss ikke knekke av den grunn, og fortsetter å henge godt med i kampen. Det er ingen tvil om at vi møter et av avdelingens beste lag, om ikke det aller beste. Da NIH går opp til 0-2 ser det derfor svært mørkt ut for tapre Ørner. Resultatet holder seg til pause.
Fra sidelinja foretas det et par bytter, og det er utrolig positivt å se at ALLE gjør en kjempeinnsats. Vi er 18 mann, og samtlige går i dueller som om det gjaldt livet. Fortsetter vi slik er det ikke lenge før trepoengerne kommer! Med litt mer hell kunne høstens første kommet allerede her, for etter et kvarters spill i andre omgang setter toppscorer Henrik inn en corner fra Nils med magen. 1-2, og innbytterne/heiagjengen på sidelinja begynner å få ferten av blod. Vi fortsetter å stå på, og selv om NIH er bedre både fysisk og teknisk enn oss er det vi som får kampen inn i vårt spor. Vi slipper riktignok svært heldig unna ved et par anledninger, spesielt da deres nr. 32 setter ballen over på åpent mål og da Antoni klarerer på streken. Mål-Morten i buret gjør som resten av gjengen en strålende innsats, og med Henriks redusering er det "hope in a hanging snore", for å sitere en vis mann. De troende får belønning da Stian kaster seg frem på et flott innlegg fra Henrik. 2-2, og Ekeberg 7 eksploderer i glede! Rotasjonspolitikken fortsetter, og de fleste har dermed fortsatt krefter igjen i jakten på et seiersmål. Stor er derfor fortvilelsen da NIH går opp til 2-3 etter slurv i Ørns bakre rekker. Til tross for en febrilsk sluttspurt blir også dette sluttresultatet.
Det er aldri gøy å tape etter å ha hentet inn 0-2, for å ha det på det rene. På bakgrunn av innsatsen kan vi allikevel ikke si oss misfornøyde med dagens Ørn-prestasjoner. En betuttet trener måtte nærmest beklage seg ved hvert bytte, siden ingen fortjente å bli tatt ut. Fortsetter vi slik fremover skal vi klare oss fint. Det er i hvert fall sikkert at vi MÅ opprettholde samme innstilling og innsats, siden vi med dagens tap falt ned på 8. plass - plassen over nedrykksstreken. Oslo-Ørn i 8. divisjon?! NEI TAKK! Neste anledning til poengfangst er mot tabelltoer Wam-Kam førstkommende mandag. Inntil da - så fjæra fyk!
Lagoppstilling:
Morten - Andersson, Eirik (k), Eltvik, Håkon - Henrik (1), Robert, Eivind, Stian (1) - Nils, Frank.
Innbyttere: Joachim, Antoni, Murer'n, Sigurd, Oddbjørn, Knut, Andreas.
Ørn ble som nevnt (som Jesus) korsfestet ettertrykkelig forrige gang lagene møttes, og trener Eltvik kalte dermed inn solide 18 mann til berserkertokt og blodhevn. Trener Thune var for øvrig kjeppjaget til skogs for å bedrive kondistrening etter forrige ukes dvaske innsats, og fikk heller ikke finpusset feilpasningene mer enn i fem ynkelige minutter i gjørma på Ekeberg. For det var nemlig et friskt Ørn-lag som gikk rett i strupen på studentlaget fra Sognsvann. Vi gikk i duellene, var raskt oppe i mann og klarte stort sett å holde formasjonen når vi gikk i press. Til tross for at vi fortsatt har mye å gå på når det gjelder å trille kula fra mann til mann var dette friske og positive takter, derfor var det en gedigen skuffelse da vi lot NIH score på sitt første skudd på mål. 0-1 - en smekk i trynet. Vi lot oss ikke knekke av den grunn, og fortsetter å henge godt med i kampen. Det er ingen tvil om at vi møter et av avdelingens beste lag, om ikke det aller beste. Da NIH går opp til 0-2 ser det derfor svært mørkt ut for tapre Ørner. Resultatet holder seg til pause.
Fra sidelinja foretas det et par bytter, og det er utrolig positivt å se at ALLE gjør en kjempeinnsats. Vi er 18 mann, og samtlige går i dueller som om det gjaldt livet. Fortsetter vi slik er det ikke lenge før trepoengerne kommer! Med litt mer hell kunne høstens første kommet allerede her, for etter et kvarters spill i andre omgang setter toppscorer Henrik inn en corner fra Nils med magen. 1-2, og innbytterne/heiagjengen på sidelinja begynner å få ferten av blod. Vi fortsetter å stå på, og selv om NIH er bedre både fysisk og teknisk enn oss er det vi som får kampen inn i vårt spor. Vi slipper riktignok svært heldig unna ved et par anledninger, spesielt da deres nr. 32 setter ballen over på åpent mål og da Antoni klarerer på streken. Mål-Morten i buret gjør som resten av gjengen en strålende innsats, og med Henriks redusering er det "hope in a hanging snore", for å sitere en vis mann. De troende får belønning da Stian kaster seg frem på et flott innlegg fra Henrik. 2-2, og Ekeberg 7 eksploderer i glede! Rotasjonspolitikken fortsetter, og de fleste har dermed fortsatt krefter igjen i jakten på et seiersmål. Stor er derfor fortvilelsen da NIH går opp til 2-3 etter slurv i Ørns bakre rekker. Til tross for en febrilsk sluttspurt blir også dette sluttresultatet.
Det er aldri gøy å tape etter å ha hentet inn 0-2, for å ha det på det rene. På bakgrunn av innsatsen kan vi allikevel ikke si oss misfornøyde med dagens Ørn-prestasjoner. En betuttet trener måtte nærmest beklage seg ved hvert bytte, siden ingen fortjente å bli tatt ut. Fortsetter vi slik fremover skal vi klare oss fint. Det er i hvert fall sikkert at vi MÅ opprettholde samme innstilling og innsats, siden vi med dagens tap falt ned på 8. plass - plassen over nedrykksstreken. Oslo-Ørn i 8. divisjon?! NEI TAKK! Neste anledning til poengfangst er mot tabelltoer Wam-Kam førstkommende mandag. Inntil da - så fjæra fyk!
Lagoppstilling:
Morten - Andersson, Eirik (k), Eltvik, Håkon - Henrik (1), Robert, Eivind, Stian (1) - Nils, Frank.
Innbyttere: Joachim, Antoni, Murer'n, Sigurd, Oddbjørn, Knut, Andreas.
tirsdag 9. august 2011
Tap mot serieleder, tross heroisk innstats
Med Ørnens flukts journalister i streik, måtte desken ty til dyrkjøpte freelance-tjenester for å dekke rundens “top mot bunn”-oppgjør. Heroisk innsats av et sultent Ørn-lag gjorde sitt til at resultatet ble langt penere enn sist lagene møttes.
Ørnens flukt 9. august 2011
(Oslo Ørn - Teisen 2: 1-3): Det var ingen tvil om at Norway cup var over for i år. Undertegnede var først på åstedet, og fant det fullstendig folketomt. Kun en rekke melkehvite partytelt stod tilbake. Heldigvis flakset det til med ørner til vi til slutt var ni i tallet. Dette var kampen hvor det skulle bevises at avslutning av vårsesongen ikke skyldtes flaks og hjemmedømming.
Om bortelaget har direktelinje til navnebror Vidar vites ikke, men været gikk det ihvertfall ikke an å klage på. Matta så også ut til å ha tålt den ukeslange påkjenningen av barneføtter bedre enn i fjor. På hjemmelaget var forsvarskjempen Valum tilbake etter et kort skadeavbrekk, og krysset fingrene for å ikke jinxe seiersrekken med sin retur.
Det viste seg raskt at dette ikke skulle bli en reprise av misæren sist lagene møttes. Rett fra start fikk serielederne nok å henge pølsefingrene sine i, og som sist var det Ørnene som fikk hull på byllen først. Wroldsen putter kontant fra relativt kort hold. Gutta i ridderdraktene ser ut som de har tapt prinsessen og halve kongerike. Men Ørnene fikk ikke bruset med fjæra særlig lenge; rett etter satt utligningen utagbart i krysset bak Kenneth i buret.
Resten av første omgang ble svært jevnspilt, og hjemmelaget var på mange giftige besøk på andre halvdel. Mener bestemt at ingen vil kalle undertegnede partisk hvis jeg antyder at Ørn var nærmere mål nummer to enn Teisen før pausen. Her begynte det virkelig å lukte poeng og oddsbombe (som, i følge dommer Nilsen, var 1/50).
Andre omgang var i sin spede barndom da bortelaget kontret ihjel et ellers så solid forsvarspar. En ufortjent kalddusj vil mange si, men frykten spredde seg i troppen om hvorvidt gjestene endelig hadde våknet fra sommerdvalen. Så syntes ikke å skje, og ørnene satt alle kluter til for igjen å få balanse i regnskapet. Det lyktes bare nesten, med flere gode skudd i treverket. I stedet var det bortelaget som la på til 1-3, og fikk alle poengene med seg i sekken.
Det var allikevel et jovialt tapende lag som gikk av banen etter 2 ganger 30. Tomålstap i god Strømsgodset-stil var ingenting å skamme seg over. Dommen Nilsen mente dette kunne være sensongbeste for Torshovlaget, hvorpå flere i troppet nikket annerkjennende. “Fortsetter vi med slikt spill, blir det en god høst” ble det sagt før alle gikk hvert til sitt.
FAKTA: Oslo Ørn - Teisen 2
1 - 3 (1 - 1)
08.08.2011 kl 2015, Ekeberg 16
Mål Oslo Ørn: Alexander Wroldsen
Banens beste: Lagspillet (feigt valg)
Oslo Ørn:
Moen
Valum - Fiskum
Wroldsen - Aaberge - Skollevoll - Svensen
Olavesen - Færden
Ørnens flukt 9. august 2011
(Oslo Ørn - Teisen 2: 1-3): Det var ingen tvil om at Norway cup var over for i år. Undertegnede var først på åstedet, og fant det fullstendig folketomt. Kun en rekke melkehvite partytelt stod tilbake. Heldigvis flakset det til med ørner til vi til slutt var ni i tallet. Dette var kampen hvor det skulle bevises at avslutning av vårsesongen ikke skyldtes flaks og hjemmedømming.
Om bortelaget har direktelinje til navnebror Vidar vites ikke, men været gikk det ihvertfall ikke an å klage på. Matta så også ut til å ha tålt den ukeslange påkjenningen av barneføtter bedre enn i fjor. På hjemmelaget var forsvarskjempen Valum tilbake etter et kort skadeavbrekk, og krysset fingrene for å ikke jinxe seiersrekken med sin retur.
Det viste seg raskt at dette ikke skulle bli en reprise av misæren sist lagene møttes. Rett fra start fikk serielederne nok å henge pølsefingrene sine i, og som sist var det Ørnene som fikk hull på byllen først. Wroldsen putter kontant fra relativt kort hold. Gutta i ridderdraktene ser ut som de har tapt prinsessen og halve kongerike. Men Ørnene fikk ikke bruset med fjæra særlig lenge; rett etter satt utligningen utagbart i krysset bak Kenneth i buret.
Resten av første omgang ble svært jevnspilt, og hjemmelaget var på mange giftige besøk på andre halvdel. Mener bestemt at ingen vil kalle undertegnede partisk hvis jeg antyder at Ørn var nærmere mål nummer to enn Teisen før pausen. Her begynte det virkelig å lukte poeng og oddsbombe (som, i følge dommer Nilsen, var 1/50).
Andre omgang var i sin spede barndom da bortelaget kontret ihjel et ellers så solid forsvarspar. En ufortjent kalddusj vil mange si, men frykten spredde seg i troppen om hvorvidt gjestene endelig hadde våknet fra sommerdvalen. Så syntes ikke å skje, og ørnene satt alle kluter til for igjen å få balanse i regnskapet. Det lyktes bare nesten, med flere gode skudd i treverket. I stedet var det bortelaget som la på til 1-3, og fikk alle poengene med seg i sekken.
Det var allikevel et jovialt tapende lag som gikk av banen etter 2 ganger 30. Tomålstap i god Strømsgodset-stil var ingenting å skamme seg over. Dommen Nilsen mente dette kunne være sensongbeste for Torshovlaget, hvorpå flere i troppet nikket annerkjennende. “Fortsetter vi med slikt spill, blir det en god høst” ble det sagt før alle gikk hvert til sitt.
FAKTA: Oslo Ørn - Teisen 2
1 - 3 (1 - 1)
08.08.2011 kl 2015, Ekeberg 16
Mål Oslo Ørn: Alexander Wroldsen
Banens beste: Lagspillet (feigt valg)
Oslo Ørn:
Moen
Valum - Fiskum
Wroldsen - Aaberge - Skollevoll - Svensen
Olavesen - Færden
STREIK I ØRNENS FLUKT!
Utover at det ble et 1-3 tap på hjemmebane, har Ørnens Flukt vært ute av stand til å rapportere fra gårsdagens oppgjør mot serieleder Teisen 2. Årsaken er streik blant journalistene. - Dette er fullstendig uholdbart!, tordner Ørnens Flukt-redaktør Stein Kristian Litakling. - Tror de at de har faglige rettigheter i denne blekka?
Resultatet er at redaktøren har måttet utarbeide dagens utgave sjøl, og at den derfor er relativt kort.
mandag 8. august 2011
Ørneredets resultatservice steng etter anklager om kampfiksing!
Den populære resultatservicen på live.orneredet.no ble ble i kveld tatt ned grunnet anklager om livebetting fra dommeraparat og spillere. Siden ble begjært stengt av UEFA midt under Oslo Ørns 7-erkamp mot Teisen 2 på Ekeberg 18, etter at et veldig hopp i aktivitet på sidene ble antatt å skyldes livebetting på underveisresultater. Ørneredets redaksjon fulgte kravet fra UEFA øyeblikkelig, noe som førte til en telefonstorm til Brakka på Torshov av forsmådde veteranørner som ikke hadde orket å ta turen opp til Ekeberg.
Redaktør for Ørneredet, Johnny Gåsvik, beklager hendelsen som han karaktiserer som "et grovt overtråkk mot den frie redaksjonelle linjen som Ørneredet og våre artsfrender har lagt seg på", men Gåsvik føyde seg etter forbundets krav umiddelbart etter beskyldningene ble framført.
Det var 4.dommeren i 2.-divisjonskampen (Menn 7er) mellom Oslo Ørn og Teisen 2 som meldte inn bekymringsmeldingen, melder UEFA på sine nettsider. "Dette viser styrken i en så korrupt organisasjon som vår", uttaler UEFA-president Michel Platini i en pressemelding, "at våre frivillige medarbeidere vil tyste på en meddommer bare for å mele egen kake. Dette kan for eksempel være en brioche eller en petit pain de chocolate, alle gode, franske bakverk."
Vitner Ørneredet har vært i kontakt med forteller om en dommer som var konstant oppslukt i sin smarttelefon. "Ingen trodde på hans unnskyldninger om at han måtte sjekke kampuret hele tiden, for han hadde jo på seg klokke i tillegg", sier tilskueren på Ekebergsletta. Dommeren, som forbundet har krevd holdes anonym, var iført en tskjorte fra et bettingselskap med base i Estland.
Dommeren er nå under etterforskning av UEFA for kampfiksing. Han skal angivelig ha opplyst Oslo-Ørn-benken om de gjeldende liveodds i pausen, og tilbudt flere av spillerne gratis credits til herværende bettingside. Det var, etter det Ørneredet kjenner til, to navngitte spillere som takket ja til tilbudet, men ingen kilder i klubben vil verken bekrefte eller avkrefte dette.
"Ingen kommentar" ser ut til å være et innøvd svar i Ørn-ledelsen, både fra treneraparat og valgt ledelse. Formann Furulund støttet seg på skuffelsen etter 11-lagets kamp samme dag som grunn til å ikke uttale seg, noe som er forståelig etter et programforpliktet gult kort og den kollektive frustrasjonen laget bærer etter Frelsesarmeens billige utligning sekunder før kampslutt.
Ørneredet følger saken og oppdaterer fortløpende
Redaktør for Ørneredet, Johnny Gåsvik, beklager hendelsen som han karaktiserer som "et grovt overtråkk mot den frie redaksjonelle linjen som Ørneredet og våre artsfrender har lagt seg på", men Gåsvik føyde seg etter forbundets krav umiddelbart etter beskyldningene ble framført.
Det var 4.dommeren i 2.-divisjonskampen (Menn 7er) mellom Oslo Ørn og Teisen 2 som meldte inn bekymringsmeldingen, melder UEFA på sine nettsider. "Dette viser styrken i en så korrupt organisasjon som vår", uttaler UEFA-president Michel Platini i en pressemelding, "at våre frivillige medarbeidere vil tyste på en meddommer bare for å mele egen kake. Dette kan for eksempel være en brioche eller en petit pain de chocolate, alle gode, franske bakverk."
Vitner Ørneredet har vært i kontakt med forteller om en dommer som var konstant oppslukt i sin smarttelefon. "Ingen trodde på hans unnskyldninger om at han måtte sjekke kampuret hele tiden, for han hadde jo på seg klokke i tillegg", sier tilskueren på Ekebergsletta. Dommeren, som forbundet har krevd holdes anonym, var iført en tskjorte fra et bettingselskap med base i Estland.
Dommeren er nå under etterforskning av UEFA for kampfiksing. Han skal angivelig ha opplyst Oslo-Ørn-benken om de gjeldende liveodds i pausen, og tilbudt flere av spillerne gratis credits til herværende bettingside. Det var, etter det Ørneredet kjenner til, to navngitte spillere som takket ja til tilbudet, men ingen kilder i klubben vil verken bekrefte eller avkrefte dette.
"Ingen kommentar" ser ut til å være et innøvd svar i Ørn-ledelsen, både fra treneraparat og valgt ledelse. Formann Furulund støttet seg på skuffelsen etter 11-lagets kamp samme dag som grunn til å ikke uttale seg, noe som er forståelig etter et programforpliktet gult kort og den kollektive frustrasjonen laget bærer etter Frelsesarmeens billige utligning sekunder før kampslutt.
Ørneredet følger saken og oppdaterer fortløpende
Abonner på:
Innlegg (Atom)