Sterkt comeback - Ørn med full pott etter to runder

I andre serierunde tok vi turen til Rommen for å møte Fortuna Oslo (andrelaget, etter det vi har forstått?). Laget fra Stovner-traktene toppet avdelingen etter å ha slått Lille Tøyen hele 10-2 i første runde, men vi var usikre på om dette betydde at Fortuna Oslo var ekstremt gode eller at Lille Tøyen stilte med et svekket lag. Ørna stilte en sterk tropp på hele 17 mann, selv etter at trener Thune foretok diktatoriske utrenskninger og sendte to mann over på 7er-laget. At én av dem spilte i samme posisjon som treneren var helt tilfeldig. Med både trener og assistenttrener i førsteelleveren ble Knut innsatt som caretaker-manager, og styrte benken med jernhånd.

Kampen startet brukbart for vår del. Vi kontrollerte, selv om vi var unøyaktige i pasningsspillet. Hjemmelaget skapte null og niks, og vi kom til et par sjanser vi burde ha satt relativt tidlig i kampen. Midtveis i omgangen velger vi imidlertid å selvdestruere. Vi gir bort et unødvendig frispark, som slås inn i feltet hvor kaos hersker. Ballen går i to Ørn-forsvarere, via ryggen til Morten og i kassa. 0-1, særdeles ufortjent. Og før det blir bedre skal det først bli enda verre. En Fortuna-spiller får gå upresset til rundt tjue meter, og sender i vei et skudd som Morten strengt tatt bør ta. 0-2 på hjemmelagets første skudd på mål. Oslo-Ørn liker ikke å ligge under, og Stian aller minst. En ilter formann belønner dommerens manglende vilje til å blåse Torshov-guttas vei med å stupe inn i nærmeste motstander, og dommeren drar opp et gult kort med sterke, røde nyanser. Allikevel fortsetter vi å jage, og like før pause er det Jo som dukker opp og stanger innlegget fra Nils i mål. Jos første for Oslo-Ørn, 1-2!

Oslo-Ørn har fått blod på tann, og etter hvilen fortsetter vi å legge press på de rød-svarte. Omsider er det Eivind P som kriger inn utligningen, et mål som vil bli debattert på linje med Geoff Hursts finalemål i '66 eller Luis Garcias "fantommål" i 2005. Var ballen inne? Nei, mener et mindre nøytralt hjemmepublikum. Ja, mener dommeren. 2-2! Nå melder vi oss på for alvor, og skaper sjanse på sjanse. Vi styrer midtbanen, og lar ikke Fortuna Oslo få pusterom i det hele tatt. Det er bare et tidsspørsmål før vi går opp i ledelsen, og det er treningskampenes ubestridte toppscorer Eivind S som sender Ørn opp i 3-2. Når så Nils prikker inn 4-2 med sitt første for sesongen på en flott pasning fra Eivind P, og sistnevnte lobber inn 5-2 kort tid senere har Ørns trofaste fanskare allerede funnet frem kuleramma. Våre 11 velger selvsagt å gjøre det mer spennende enn nødvendig, og Morten må berge oss fra baklengs opptil flere ganger. Til slutt ender det med redusering til 5-3, og neglebitingen på Ørn-benken kan starte. Det ender imidlertid med det ene målet, og Ørn står dermed med full pott etter to kamper!

Vi spiller nok en god kamp, men vi har fortsatt mer å gå på når det gjelder pasningskvalitet. Seks poeng av seks mulige er uansett veldig, veldig bra, og vi gleder oss stort til fortsettelsen. Det store minuset er at Henrik ble skadet og er ute i flere uker, i tillegg til strekkskadene vi pådro oss (Eivind P og Einar). Heldigvis er troppen større enn i fjor, så forhåpentligvis skal vi takle skader og eventuelle suspensjoner (Stian?) fremover. Så fjæra fyk!

Lagoppstilling:

Morten - Sigurd, Olav, Eirik (k), Murer'n - Henrik, Joachim, Stian, Eivind S (1) - Eivind P (2), Nils (1).

Innbyttere: Knut, Robel, Jo (1), Antoni, Oddbjørn, Einar.