I en merkverdig forestilling på Stubberudmyra presterer Oslo-Ørn å krasjlande med hele 3-7 mot Türk Genclik. Til tross for at vi har dobbelt så mange store sjanser som motstanderen. Hvordan er dette mulig? Ørneredet har mottatt bekymrede, fortvilte og illsinte meldinger fra Ørn-fansen om at klubben til tross for forrige ukes opptur nå er tilbake på status quo (ikke bandet - kun én av meldingene omhandlet bandet), og den store majoriteten krever trenernes hoder på en blokk sporenstreks. En opprørt innringer unner dem ikke engang noen blokk, men foreslår simpelthen å drukne trenerduoen i søledammen på Stubberudmyra.
Faktum er at Ørn-laget opptrer ufokusert og med lav tenning fra første spark på ballen. Vi har imidlertid ballen mest, og bruker ikke lang tid på å komme oss til et par halvsjanser. Men woe and behold! Et stykke ut i omgangen svikter kommunikasjonen mellom midtstopperne våre, og ved hjelp av en strategisk plassert søledam finner ballen veien til en fri Türk-spiss. Denne gjør ingen feil, og sender hjemmelaget opp i ledelsen. Vi forsøker å stå høyt i banen, men når det høye presset ikke følges opp med nok innsats i gjenvinningsfasen får vi stadig lange polere slått inn bak forsvaret vårt, noe Türk Genclik utnytter til det fulle. Når vi i tillegg svikter totalt på markering ved dødball må vi skylde oss selv for at baklengsmålene renner inn. Når dét er sagt, skal det sies at vi har flere enorme muligheter selv. Vi treffer treverket tre ganger i løpet av kort tid, og både Nils og Henrik er alene gjennom med keeper. Sistnevnte unngår offsiden, men ballen spretter symptomatisk nok opp i hånda da han er på vei gjennom. Vi har ikke marginene med oss i det hele tatt, og går til pause med 0-4 i trynet.
Til tross for den stygge kalddusjen i første går vi ut på banen igjen for å spille fotball. Vi fortsetter å skape mange store sjanser, spesielt Nils kommer seg gjennom ved flere anledninger, men fjorårets toppscorer har dessverre glemt igjen gullskoa hjemme. Litt over halvtimen kommer omsider reduseringen, det er Henrik som tenner nytt håp for Ørn etter et godt gjennomløp. 1-4. Med ett mål i boks tar det ikke lang tid før nummer to kommer, og nok en gang er det Henrik som er målscorer. 2-4 - kan det bli poeng? Svaret er dessverre nei. Türk Genclik øker til 2-5 og 2-6, før Nils endelig treffer kassa og setter inn 3-6. Laget av tyrkisk herkomst gir seg allikevel ikke med det, og legger på til 3-7 før kampen er omme.
Hvordan en skal oppsummere denne kampen er ikke lett å si. For første gang i år (i hvert fall mot 11 mann) skaper vi masse målsjanser, noe som definitivt er positivt, men på den andre siden slipper vi inn mer bak enn det samlede deltakerantallet på Gay Parade gjør, noe som ikke er like hyggelig. Eltviks kjepphest "rævtett markering" er tydeligvis en saga blott i Ørn-laget, og er noe vi bør få gjeninnført snarest mulig. Vi vil mye mindre enn Türk Genclik, og med unntak av Oddbjørns sklitakling i søledammen (som vant ham to six-packs med pils fra en gavmild keeper-Morten) var det altfor lite guts ute på banen i går. Konsentrasjonen var som nevnt laber, og en vanskelig matte gjør det vrient å spille fotball. Vi føler allikevel at vi ikke kan legge for mye vekt på det stygge resultatet (selv om det er ekstremt stygt), siden vi spillemessig er på høyde med Türk Genclik og vel så det. Med tanke på hvor lite flaks vi hadde må noen ha brent usedvanlig store kvoter av karmakontoen sin i helgen, kanskje løsningen er portforbud på alle natt-Ørner ut sesongen?
Lagoppstilling
Morten - Oddbjørn, Anders, Eirik (k), Murer'n - Henrik, Andreas, Andersson, Nils - Eivind, Frank.
Innbyttere: Robert, Joachim.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar