Surt poengtap for Ørn i siste kamp før ferien

I vårsesongens siste kamp møtte vi Høybråten/Stovner 2 til returoppgjør på Ekeberg, et lag vi slo komfortabelt ute i drabantbyen. Denne gangen skulle det ikke gå like godt for våre helter fra Torshov. Allerede før kampen var vi i vanskeligheter, da en eller annen ansvarlig Einstein hadde funnet det for godt å lenke fast målene på Ekeberg 7. Kan dette ha vært en skjult protest mot Ørnas manglende fotballestetikk? Ønsker onde krefter i kretsen oss bort fra Ekeberg? Oslo-Ørn har imidlertid mot i brystet, stål i bein og armer, og kløkt nok til å stjele målene fra nabobanen. Ferdig arbeid.

Før kampen var det mye som tydet på at oppmøtet kom til å bli skralt, og treneren tok dermed en sjefsavgjørelse ved å drafte inn Andreas fra 7er-laget. Nå viste det seg imidlertid at enkelte senanmeldte slabbedasker dukket opp allikevel, så innbytterbenken var komplett også i denne kampen. Eirik ofret til og med en Thailand-ferie for litt finfotball, som seg hør og bør! Keeper-Morten slanger seg derimot fortsatt i Spania, så Håkon måtte ikle seg hansker og gråtrøye og ta plass mellom stengene. Forsvaret var også nykomponert i denne kampen, noe som dessverre har blitt gjennomgangsmelodien hittil denne sesongen. Til alt overmål klarte Frank å grine seg til kapteinsbindet. Hvordan skulle dette gå?

Selve kampen starter noe nølende, der et avventende Ørn-lag føler motstanderen på tenna og forærer dem ballen litt for ofte. Det er få store sjanser mot noen av målene, med unntak av en situasjon der Håkon må ut i full strekk. Typisk nok er det vi som slipper inn det første målet, etter surr i forsvaret. En Høybråten/Stovner-spiller kommer seg fri på kanten og slår inn foran mål, der en umarkert spiss snubler ballen over Håkon. 0-1, og vi gjør det nok en gang vanskelig for oss selv ved å gi motstanderen et billig mål. Ulikt tidligere kamper denne sesongen betyr ikke dette at Ørn legger seg ned for å dø, vi kjemper oss inn i kampen og overtar etter hvert spillet fullt og helt. Vi har ballen mest, men presisjonsnivået på innleggene og den siste pasningen er ikke godt nok. Vi skaper sjanser, men få av dem er veldig store, med unntak av en stuss fra Eirik som treffer stolpen. Etter drøye halvtimen lykkes vi endelig. En pen gjennombruddspasning når frem til Joachim, som ikke gjør noen feil alene med keeper. 1-1. Resultatet står seg til pause, og selv om vi burde ha ledet kan vi si oss tålelig fornøyde med det. Vi må også nevne kampens dommer, en fulltatovert og ilsk herremann, som gir Robert gult kort for en sen takling og deretter truer med å gjøre historie av Høybråten/Stovners lagleder pga. protester. Myndig fyr!

Andre omgang starter der den første slapp, med kontinuerlig Oslo-Ørn-press. Vi dominerer enda mer enn i første, og nå begynner også spillet tildels å sitte. De helt store sjansene uteblir allikevel fortsatt. Vi får mye rom på midten, men utover i omgangen gjør vi oss også skyldige i å etterlate mye rom på samme sted, noe som fører til at Høybråten/Stovner kommer til flere farlige muligheter, blant annet en hårreisende bom fra to meter. Våre største sjanser kommer på et gjennomløp fra Eivind, der keeper med nød og neppe avverger, og et skudd fra Nils hvor Henrik setter returen i mål kun for å bli avblåst for offside.

En blanding av manglende presisjon og utur gjør at vi må ta ferie med kun ett poeng fra denne kampen, hvor vi definitivt burde ha rasket med oss full pott. Litt bittert, men forhåpentligvis ikke noe som ruinerer feriesesongen. Neste kamp er ikke før i august, og til den tid håper vi at en nøye proposjonert miks av rekreasjon og egentrening skal få fart på poengfangsten. I august er vi også tilbake på Fort Dælenga - alle hjerter gleder seg!

Lagoppstilling

Håkon - Antoni, Sigurd, Robert, Murer'n - Andersson, Henrik, Eivind, Nils - Joachim (1), Frank (k).

Innbyttere: Andreas, Aslak, Oddbjørn, Andreas F, Eirik.

Bilder fra kampen: