Etter vårens parodioppgjør mot Lille Tøyen 2, hvor motstanderen stilte 8 mann og flere juniorer og dermed ble sendt hjem med 2-12 i bagasjen, ante det oss at vi kom til å møte et lag på jakt etter blodhevn. At vi derimot skulle møte et lag bestående av (etter all sannsynlighet) kun 3. divisjonsspillere så vi ikke helt for oss. Ørneredet gir etter denne kampen sin fulle støtte til klubber som vil ha andrelagene over i en egen reserveliga, for dette var ikke spesielt moro å være med på.
Allikevel skred vi til verket med friskt mot, stål i bein og armer. I starten presset vi lavere enn vi har gjort de siste kampene, og klarte å ligge noenlunde greit i formasjon. Av en eller annen uforklarlig grunn skulle Lille Tøyen på død og liv slå lange baller i bakrom på en spiss som ikke var spesielt rask, så Ørn-forsvaret klarte å ta seg av det meste som kom. Når 0-1 først kom var det på et velplassert skudd fra like utenfor sekstenmeteren hvor Morten var dekket. Vi prøver å heve oss, men sliter med å etablere noe særlig spill mot et godt motstanderlag. Til pause står det 3-0 til Lille Tøyen. Vår største sjanse kommer på et godt gjennomspill fra Henrik til Aslak, som alene med keeper dessverre ikke treffer godt nok. Spillemessig skaper vi ikke veldig mange sjanser, men på den annen side har vi jobbet godt, og henger brukbart med.
Andre omgang, derimot, blir et sorgens kapittel. Derfor skal vi forbigå hele omgangen i stillhet, men nøye oss med å si at vi havarerer totalt. Lille Tøyen begynner å spille langs bakken, og rundspiller slitne Ørn-spillere. Hjemmelaget gir seg ikke før det står 12-0 i målprotokollen, og vi må innse at til og med "sammenlagtseieren" ryker. Det eneste lyspunktet på en helsvart dag er at Türk Genclik tapte stort mot Wam-Kam, slik at vi fortsatt ligger foran dem både på poeng og målforskjell. Ny sjanse på mandag, forhåpentligvis stiller ikke Vestli med førstelaget sitt mot oss.
Lagoppstilling:
Morten - Oddbjørn, Eirik (k), Sigurd, Murer'n - Nils, Henrik, Eivind, Stian - Frank, Joachim.
Innbyttere: Antoni, Anders, Aslak.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar