Nå som det er dags for sol, strand og snertne señoritas tar Ørneredet en kikk på statistikken for Oslo-Ørns 11er-lag fra en middelmådig vårsesong. Beklager sterkt at målgivende ikke har blitt ført. NB: Trenings- og cupkamper regnes ikke med her. Dersom noen bekymrer seg for målstatistikken kan vi berolige med at all kampstatistikk er behørig notert og bokført.
7. divisjon avdeling 2 - 10 kamper spilt
7. Oslo-Ørn
Kamper: 10. Totalt: 3-1-6 25-32 10 poeng. Hjemme: 2-1-3 19-11 Borte: 1-0-3 6-21
Antall kamper
10 - Andersson
9 - Oddbjørn, Sigurd
8 - Eivind, Frank, Morten
7 - Antoni, Eirik, Knut, Murer'n, Nils, Robert
6 - Eltvik, Andreas, Aslak, Håkon, Joachim, Stian
5 - Henrik, Kim André
4 - Gill
3 - KA
2 - Øyvind
1 - Cato, Svein Ove, Andreas F
Mål
5 - Henrik
4 - Frank
3 - Andersson, Nils
2 - Eltvik, Andreas
1 - Eivind, Håkon, KA, Kim André, Knut, Joachim
Røde kort
1 - Håkon
Gule kort
3 - Stian
2 - Eirik, Oddbjørn, Nils
1 - Andreas, Gill, Knut, Morten, Sigurd, Joachim, Robert
onsdag 29. juni 2011
tirsdag 28. juni 2011
Surt poengtap for Ørn i siste kamp før ferien
I vårsesongens siste kamp møtte vi Høybråten/Stovner 2 til returoppgjør på Ekeberg, et lag vi slo komfortabelt ute i drabantbyen. Denne gangen skulle det ikke gå like godt for våre helter fra Torshov. Allerede før kampen var vi i vanskeligheter, da en eller annen ansvarlig Einstein hadde funnet det for godt å lenke fast målene på Ekeberg 7. Kan dette ha vært en skjult protest mot Ørnas manglende fotballestetikk? Ønsker onde krefter i kretsen oss bort fra Ekeberg? Oslo-Ørn har imidlertid mot i brystet, stål i bein og armer, og kløkt nok til å stjele målene fra nabobanen. Ferdig arbeid.
Før kampen var det mye som tydet på at oppmøtet kom til å bli skralt, og treneren tok dermed en sjefsavgjørelse ved å drafte inn Andreas fra 7er-laget. Nå viste det seg imidlertid at enkelte senanmeldte slabbedasker dukket opp allikevel, så innbytterbenken var komplett også i denne kampen. Eirik ofret til og med en Thailand-ferie for litt finfotball, som seg hør og bør! Keeper-Morten slanger seg derimot fortsatt i Spania, så Håkon måtte ikle seg hansker og gråtrøye og ta plass mellom stengene. Forsvaret var også nykomponert i denne kampen, noe som dessverre har blitt gjennomgangsmelodien hittil denne sesongen. Til alt overmål klarte Frank å grine seg til kapteinsbindet. Hvordan skulle dette gå?
Selve kampen starter noe nølende, der et avventende Ørn-lag føler motstanderen på tenna og forærer dem ballen litt for ofte. Det er få store sjanser mot noen av målene, med unntak av en situasjon der Håkon må ut i full strekk. Typisk nok er det vi som slipper inn det første målet, etter surr i forsvaret. En Høybråten/Stovner-spiller kommer seg fri på kanten og slår inn foran mål, der en umarkert spiss snubler ballen over Håkon. 0-1, og vi gjør det nok en gang vanskelig for oss selv ved å gi motstanderen et billig mål. Ulikt tidligere kamper denne sesongen betyr ikke dette at Ørn legger seg ned for å dø, vi kjemper oss inn i kampen og overtar etter hvert spillet fullt og helt. Vi har ballen mest, men presisjonsnivået på innleggene og den siste pasningen er ikke godt nok. Vi skaper sjanser, men få av dem er veldig store, med unntak av en stuss fra Eirik som treffer stolpen. Etter drøye halvtimen lykkes vi endelig. En pen gjennombruddspasning når frem til Joachim, som ikke gjør noen feil alene med keeper. 1-1. Resultatet står seg til pause, og selv om vi burde ha ledet kan vi si oss tålelig fornøyde med det. Vi må også nevne kampens dommer, en fulltatovert og ilsk herremann, som gir Robert gult kort for en sen takling og deretter truer med å gjøre historie av Høybråten/Stovners lagleder pga. protester. Myndig fyr!
Andre omgang starter der den første slapp, med kontinuerlig Oslo-Ørn-press. Vi dominerer enda mer enn i første, og nå begynner også spillet tildels å sitte. De helt store sjansene uteblir allikevel fortsatt. Vi får mye rom på midten, men utover i omgangen gjør vi oss også skyldige i å etterlate mye rom på samme sted, noe som fører til at Høybråten/Stovner kommer til flere farlige muligheter, blant annet en hårreisende bom fra to meter. Våre største sjanser kommer på et gjennomløp fra Eivind, der keeper med nød og neppe avverger, og et skudd fra Nils hvor Henrik setter returen i mål kun for å bli avblåst for offside.
En blanding av manglende presisjon og utur gjør at vi må ta ferie med kun ett poeng fra denne kampen, hvor vi definitivt burde ha rasket med oss full pott. Litt bittert, men forhåpentligvis ikke noe som ruinerer feriesesongen. Neste kamp er ikke før i august, og til den tid håper vi at en nøye proposjonert miks av rekreasjon og egentrening skal få fart på poengfangsten. I august er vi også tilbake på Fort Dælenga - alle hjerter gleder seg!
Lagoppstilling
Håkon - Antoni, Sigurd, Robert, Murer'n - Andersson, Henrik, Eivind, Nils - Joachim (1), Frank (k).
Innbyttere: Andreas, Aslak, Oddbjørn, Andreas F, Eirik.
Bilder fra kampen:
Før kampen var det mye som tydet på at oppmøtet kom til å bli skralt, og treneren tok dermed en sjefsavgjørelse ved å drafte inn Andreas fra 7er-laget. Nå viste det seg imidlertid at enkelte senanmeldte slabbedasker dukket opp allikevel, så innbytterbenken var komplett også i denne kampen. Eirik ofret til og med en Thailand-ferie for litt finfotball, som seg hør og bør! Keeper-Morten slanger seg derimot fortsatt i Spania, så Håkon måtte ikle seg hansker og gråtrøye og ta plass mellom stengene. Forsvaret var også nykomponert i denne kampen, noe som dessverre har blitt gjennomgangsmelodien hittil denne sesongen. Til alt overmål klarte Frank å grine seg til kapteinsbindet. Hvordan skulle dette gå?
Selve kampen starter noe nølende, der et avventende Ørn-lag føler motstanderen på tenna og forærer dem ballen litt for ofte. Det er få store sjanser mot noen av målene, med unntak av en situasjon der Håkon må ut i full strekk. Typisk nok er det vi som slipper inn det første målet, etter surr i forsvaret. En Høybråten/Stovner-spiller kommer seg fri på kanten og slår inn foran mål, der en umarkert spiss snubler ballen over Håkon. 0-1, og vi gjør det nok en gang vanskelig for oss selv ved å gi motstanderen et billig mål. Ulikt tidligere kamper denne sesongen betyr ikke dette at Ørn legger seg ned for å dø, vi kjemper oss inn i kampen og overtar etter hvert spillet fullt og helt. Vi har ballen mest, men presisjonsnivået på innleggene og den siste pasningen er ikke godt nok. Vi skaper sjanser, men få av dem er veldig store, med unntak av en stuss fra Eirik som treffer stolpen. Etter drøye halvtimen lykkes vi endelig. En pen gjennombruddspasning når frem til Joachim, som ikke gjør noen feil alene med keeper. 1-1. Resultatet står seg til pause, og selv om vi burde ha ledet kan vi si oss tålelig fornøyde med det. Vi må også nevne kampens dommer, en fulltatovert og ilsk herremann, som gir Robert gult kort for en sen takling og deretter truer med å gjøre historie av Høybråten/Stovners lagleder pga. protester. Myndig fyr!
Andre omgang starter der den første slapp, med kontinuerlig Oslo-Ørn-press. Vi dominerer enda mer enn i første, og nå begynner også spillet tildels å sitte. De helt store sjansene uteblir allikevel fortsatt. Vi får mye rom på midten, men utover i omgangen gjør vi oss også skyldige i å etterlate mye rom på samme sted, noe som fører til at Høybråten/Stovner kommer til flere farlige muligheter, blant annet en hårreisende bom fra to meter. Våre største sjanser kommer på et gjennomløp fra Eivind, der keeper med nød og neppe avverger, og et skudd fra Nils hvor Henrik setter returen i mål kun for å bli avblåst for offside.
En blanding av manglende presisjon og utur gjør at vi må ta ferie med kun ett poeng fra denne kampen, hvor vi definitivt burde ha rasket med oss full pott. Litt bittert, men forhåpentligvis ikke noe som ruinerer feriesesongen. Neste kamp er ikke før i august, og til den tid håper vi at en nøye proposjonert miks av rekreasjon og egentrening skal få fart på poengfangsten. I august er vi også tilbake på Fort Dælenga - alle hjerter gleder seg!
Lagoppstilling
Håkon - Antoni, Sigurd, Robert, Murer'n - Andersson, Henrik, Eivind, Nils - Joachim (1), Frank (k).
Innbyttere: Andreas, Aslak, Oddbjørn, Andreas F, Eirik.
Bilder fra kampen:
mandag 27. juni 2011
Kampreferat fra OSI 3s nettsider
OSI 3, som slaktet et tamt Ørn-mannskap for noen runder siden, har lagt ut kampreferat fra oppgjøret på Domus Athletica: OSI 3 - Oslo-Ørn.
mandag 20. juni 2011
Hardtkjempende og fintspillende Oslo-Ørn slo tilbake!
Etter forrige ukes fadese mot Türk Genclik var det store spørsmålet om Oslo-Ørn skulle klare å reise seg, eller om vi skulle ta ytterligere et steg mot avgrunnen? Vi møtte Press til kamp på vår hjemmebane, Ekeberg 7, som vi etter halvspilt serie endelig har klart å lokalisere. Ørnelaget led under mange forfall, men endelig skulle trenerduoens iherdige arbeid med å skaffe en stor spillerstall bære frukter. Vi kjempet og sto på, og når vi i tillegg klarte å spille tidvis flott fotball er det moro å være Ørn-trener!
Med Moro-Morten på treningsleir i varmere strøk måtte KA ta på seg hanskene, og mannen som har brukt store deler av vårsesongen til å slå tunneler på Paolo Di Canio på Lazios treningsfelt utførte oppgaven med glans. Denne kampen begynte imidlertid med noe vi heller sjelden opplever for tiden - Ørn-ledelse 1-0! Comeback Kid Furulund legger fint inn fra venstre, og det er duket for en helt surrealistisk opplevelse - FRANK, av alle i hele verden, header inn 1-0! Ikke nok med det, han simpelthen knuser motstanderen i lufta som en betydelig lavere versjon av sambygding Jostein Flo! Vakkert, og ledelse til hjemmelaget. Etter å ha tatt ledelsen blir vi hakket mer rufsete, og feilpasningene øker i antall. Press' angripere sørger for å sette bumerket sitt på Ørn-forsvarerne, kaptein Eirik ender blant annet opp med en større leppe enn han til daglig gestalter. Kampens dommer belønner vår høyreiste og høyrøstede midtstopper med gult kort. Spillet vårt bedrer seg heldigvis, og samarbeidet mellom Eivind og Robert på midten begynner å fungere veldig bra. Etter å ha overvurdert sin egen fysiske tilstand må Sigurd "Owen Hargreaves" Thune forlate banen, noe som ser ut til å gi Ørn en solid vitamininnsprøytning. Rett før pause er nemlig Frank igjen på ferde. En pen opprulling på kanten ender med at Eivind serverer Frank, og den slepne teknikeren fra Vestlandet gjør ingen feil. 2-0 til Ørn!
I pausen må dessverre KA kaste inn håndkledet, og innta benken med en ispose på ankelen. Ny mann mellom stengene er høyrekant Andersson, som med stoisk ro røyker ferdig pause-sigaretten før han tar på seg hanskene. Andre omgang starter bra, og samspillet mellom Ørnene blir stadig bedre. Vi får til mange fine kombinasjoner, og klarer å roe ned og trille ball. I tillegg kjemper vi hardt for å vinne ballen tilbake når vi mister den, og gir alt i duellene. Vi er flinke til å bruke kantene, og kommer ofte til innlegg. Kort sagt - vi spiller pen fotball til tross for den humpete matta, og vi skaper sjanser. Slikt må da ende med scoring? Enkelt og greit - ja, det gjør det. Etter solid kjemping og et godt løp av Kim André på venstrebacken ender ballen opp hos Frank, som kaldt putter ballen under keeper og sikrer seg hat-trick. 3-0! Før den tid rakk for øvrig Press å sette trener Thunes nerver på en stygg prøvelse, etter en skummel situasjon som endte opp med at keeper-reserve-reserve Andersson leverte årets redning i 7. divisjon: En ball som går mot vårt mål endrer retning og spinner mot nettet, helt til Christian viser frem hittil ukjent smidighet og hockey-redder på streken...med hælen! René Higuita, eat your heart out. Fast forward til 3-0, og etter Franks hat-trick fortsetter vi å spille fin fotball. Robert og Eivind sprer pasninger ut på flankene og trer gjennom i midten, og både Joachim og Aslak er uheldige som ikke havner i målprotokollen. Det skal allikevel ikke vare lenge før målet kommer, og etter fint forarbeid og innlegg fra Eivind er nok en gang - hvem ellers? - Frank fremme og putter fra kort hold. 4-0, alle signert nyervervelsen fra Stryn! Fire holder tydeligvis, for den ovennevnte spiller setter noe senere et vakkert innlegg fra Joachim til side for mål. Press reduserer til 4-1 før kampen blåses av, men alle poengene blir med hjem til Torshov.
Det var moro å se Oslo-Ørn i kveld. Samtlige mann sto på, gikk i duellene, prøvde å spille fotball - og lyktes. Spillere som Robert, Joachim og Antoni, som har måttet slite benken mye hittil i sesongen, fikk sjansen fra start og grep den med begge hender. Forsvaret fungerte bra, og ga Press' sterke spiss lite spillerom. Eivind og Robert utfylte hverandre godt på midten, og på flankene jobbet Stian og Andersson utrettelig. Frank får naturlig nok BB-prisen etter 4 mål, men også makker Joachim og Aslak i andre omgang fortjener heder og ære. Vi ligger nå helt OK til midt på tabellen, og med seier mot Høybråten/Stovner 2 i siste kamp før ferien vil vi ha et greit utgangspunkt før høstsesongen. Bra jobba, gutta!
Vi benytter også anledningen til å gratulere 7er-laget med 4-1-seier mot Andes 2. Herlig Ørn-kveld!
Lagoppstilling
KA - Antoni, Eirik (k), Sigurd, Murer'n - Andersson, Robert, Eivind, Stian - Joachim, Frank (4).
Innbyttere: Aslak, Knut, Kim André.
Med Moro-Morten på treningsleir i varmere strøk måtte KA ta på seg hanskene, og mannen som har brukt store deler av vårsesongen til å slå tunneler på Paolo Di Canio på Lazios treningsfelt utførte oppgaven med glans. Denne kampen begynte imidlertid med noe vi heller sjelden opplever for tiden - Ørn-ledelse 1-0! Comeback Kid Furulund legger fint inn fra venstre, og det er duket for en helt surrealistisk opplevelse - FRANK, av alle i hele verden, header inn 1-0! Ikke nok med det, han simpelthen knuser motstanderen i lufta som en betydelig lavere versjon av sambygding Jostein Flo! Vakkert, og ledelse til hjemmelaget. Etter å ha tatt ledelsen blir vi hakket mer rufsete, og feilpasningene øker i antall. Press' angripere sørger for å sette bumerket sitt på Ørn-forsvarerne, kaptein Eirik ender blant annet opp med en større leppe enn han til daglig gestalter. Kampens dommer belønner vår høyreiste og høyrøstede midtstopper med gult kort. Spillet vårt bedrer seg heldigvis, og samarbeidet mellom Eivind og Robert på midten begynner å fungere veldig bra. Etter å ha overvurdert sin egen fysiske tilstand må Sigurd "Owen Hargreaves" Thune forlate banen, noe som ser ut til å gi Ørn en solid vitamininnsprøytning. Rett før pause er nemlig Frank igjen på ferde. En pen opprulling på kanten ender med at Eivind serverer Frank, og den slepne teknikeren fra Vestlandet gjør ingen feil. 2-0 til Ørn!
I pausen må dessverre KA kaste inn håndkledet, og innta benken med en ispose på ankelen. Ny mann mellom stengene er høyrekant Andersson, som med stoisk ro røyker ferdig pause-sigaretten før han tar på seg hanskene. Andre omgang starter bra, og samspillet mellom Ørnene blir stadig bedre. Vi får til mange fine kombinasjoner, og klarer å roe ned og trille ball. I tillegg kjemper vi hardt for å vinne ballen tilbake når vi mister den, og gir alt i duellene. Vi er flinke til å bruke kantene, og kommer ofte til innlegg. Kort sagt - vi spiller pen fotball til tross for den humpete matta, og vi skaper sjanser. Slikt må da ende med scoring? Enkelt og greit - ja, det gjør det. Etter solid kjemping og et godt løp av Kim André på venstrebacken ender ballen opp hos Frank, som kaldt putter ballen under keeper og sikrer seg hat-trick. 3-0! Før den tid rakk for øvrig Press å sette trener Thunes nerver på en stygg prøvelse, etter en skummel situasjon som endte opp med at keeper-reserve-reserve Andersson leverte årets redning i 7. divisjon: En ball som går mot vårt mål endrer retning og spinner mot nettet, helt til Christian viser frem hittil ukjent smidighet og hockey-redder på streken...med hælen! René Higuita, eat your heart out. Fast forward til 3-0, og etter Franks hat-trick fortsetter vi å spille fin fotball. Robert og Eivind sprer pasninger ut på flankene og trer gjennom i midten, og både Joachim og Aslak er uheldige som ikke havner i målprotokollen. Det skal allikevel ikke vare lenge før målet kommer, og etter fint forarbeid og innlegg fra Eivind er nok en gang - hvem ellers? - Frank fremme og putter fra kort hold. 4-0, alle signert nyervervelsen fra Stryn! Fire holder tydeligvis, for den ovennevnte spiller setter noe senere et vakkert innlegg fra Joachim til side for mål. Press reduserer til 4-1 før kampen blåses av, men alle poengene blir med hjem til Torshov.
Det var moro å se Oslo-Ørn i kveld. Samtlige mann sto på, gikk i duellene, prøvde å spille fotball - og lyktes. Spillere som Robert, Joachim og Antoni, som har måttet slite benken mye hittil i sesongen, fikk sjansen fra start og grep den med begge hender. Forsvaret fungerte bra, og ga Press' sterke spiss lite spillerom. Eivind og Robert utfylte hverandre godt på midten, og på flankene jobbet Stian og Andersson utrettelig. Frank får naturlig nok BB-prisen etter 4 mål, men også makker Joachim og Aslak i andre omgang fortjener heder og ære. Vi ligger nå helt OK til midt på tabellen, og med seier mot Høybråten/Stovner 2 i siste kamp før ferien vil vi ha et greit utgangspunkt før høstsesongen. Bra jobba, gutta!
Vi benytter også anledningen til å gratulere 7er-laget med 4-1-seier mot Andes 2. Herlig Ørn-kveld!
Lagoppstilling
KA - Antoni, Eirik (k), Sigurd, Murer'n - Andersson, Robert, Eivind, Stian - Joachim, Frank (4).
Innbyttere: Aslak, Knut, Kim André.
tirsdag 14. juni 2011
Nytt skudd for baugen for Eltvik/Thune
I en merkverdig forestilling på Stubberudmyra presterer Oslo-Ørn å krasjlande med hele 3-7 mot Türk Genclik. Til tross for at vi har dobbelt så mange store sjanser som motstanderen. Hvordan er dette mulig? Ørneredet har mottatt bekymrede, fortvilte og illsinte meldinger fra Ørn-fansen om at klubben til tross for forrige ukes opptur nå er tilbake på status quo (ikke bandet - kun én av meldingene omhandlet bandet), og den store majoriteten krever trenernes hoder på en blokk sporenstreks. En opprørt innringer unner dem ikke engang noen blokk, men foreslår simpelthen å drukne trenerduoen i søledammen på Stubberudmyra.
Faktum er at Ørn-laget opptrer ufokusert og med lav tenning fra første spark på ballen. Vi har imidlertid ballen mest, og bruker ikke lang tid på å komme oss til et par halvsjanser. Men woe and behold! Et stykke ut i omgangen svikter kommunikasjonen mellom midtstopperne våre, og ved hjelp av en strategisk plassert søledam finner ballen veien til en fri Türk-spiss. Denne gjør ingen feil, og sender hjemmelaget opp i ledelsen. Vi forsøker å stå høyt i banen, men når det høye presset ikke følges opp med nok innsats i gjenvinningsfasen får vi stadig lange polere slått inn bak forsvaret vårt, noe Türk Genclik utnytter til det fulle. Når vi i tillegg svikter totalt på markering ved dødball må vi skylde oss selv for at baklengsmålene renner inn. Når dét er sagt, skal det sies at vi har flere enorme muligheter selv. Vi treffer treverket tre ganger i løpet av kort tid, og både Nils og Henrik er alene gjennom med keeper. Sistnevnte unngår offsiden, men ballen spretter symptomatisk nok opp i hånda da han er på vei gjennom. Vi har ikke marginene med oss i det hele tatt, og går til pause med 0-4 i trynet.
Til tross for den stygge kalddusjen i første går vi ut på banen igjen for å spille fotball. Vi fortsetter å skape mange store sjanser, spesielt Nils kommer seg gjennom ved flere anledninger, men fjorårets toppscorer har dessverre glemt igjen gullskoa hjemme. Litt over halvtimen kommer omsider reduseringen, det er Henrik som tenner nytt håp for Ørn etter et godt gjennomløp. 1-4. Med ett mål i boks tar det ikke lang tid før nummer to kommer, og nok en gang er det Henrik som er målscorer. 2-4 - kan det bli poeng? Svaret er dessverre nei. Türk Genclik øker til 2-5 og 2-6, før Nils endelig treffer kassa og setter inn 3-6. Laget av tyrkisk herkomst gir seg allikevel ikke med det, og legger på til 3-7 før kampen er omme.
Hvordan en skal oppsummere denne kampen er ikke lett å si. For første gang i år (i hvert fall mot 11 mann) skaper vi masse målsjanser, noe som definitivt er positivt, men på den andre siden slipper vi inn mer bak enn det samlede deltakerantallet på Gay Parade gjør, noe som ikke er like hyggelig. Eltviks kjepphest "rævtett markering" er tydeligvis en saga blott i Ørn-laget, og er noe vi bør få gjeninnført snarest mulig. Vi vil mye mindre enn Türk Genclik, og med unntak av Oddbjørns sklitakling i søledammen (som vant ham to six-packs med pils fra en gavmild keeper-Morten) var det altfor lite guts ute på banen i går. Konsentrasjonen var som nevnt laber, og en vanskelig matte gjør det vrient å spille fotball. Vi føler allikevel at vi ikke kan legge for mye vekt på det stygge resultatet (selv om det er ekstremt stygt), siden vi spillemessig er på høyde med Türk Genclik og vel så det. Med tanke på hvor lite flaks vi hadde må noen ha brent usedvanlig store kvoter av karmakontoen sin i helgen, kanskje løsningen er portforbud på alle natt-Ørner ut sesongen?
Lagoppstilling
Morten - Oddbjørn, Anders, Eirik (k), Murer'n - Henrik, Andreas, Andersson, Nils - Eivind, Frank.
Innbyttere: Robert, Joachim.
Faktum er at Ørn-laget opptrer ufokusert og med lav tenning fra første spark på ballen. Vi har imidlertid ballen mest, og bruker ikke lang tid på å komme oss til et par halvsjanser. Men woe and behold! Et stykke ut i omgangen svikter kommunikasjonen mellom midtstopperne våre, og ved hjelp av en strategisk plassert søledam finner ballen veien til en fri Türk-spiss. Denne gjør ingen feil, og sender hjemmelaget opp i ledelsen. Vi forsøker å stå høyt i banen, men når det høye presset ikke følges opp med nok innsats i gjenvinningsfasen får vi stadig lange polere slått inn bak forsvaret vårt, noe Türk Genclik utnytter til det fulle. Når vi i tillegg svikter totalt på markering ved dødball må vi skylde oss selv for at baklengsmålene renner inn. Når dét er sagt, skal det sies at vi har flere enorme muligheter selv. Vi treffer treverket tre ganger i løpet av kort tid, og både Nils og Henrik er alene gjennom med keeper. Sistnevnte unngår offsiden, men ballen spretter symptomatisk nok opp i hånda da han er på vei gjennom. Vi har ikke marginene med oss i det hele tatt, og går til pause med 0-4 i trynet.
Til tross for den stygge kalddusjen i første går vi ut på banen igjen for å spille fotball. Vi fortsetter å skape mange store sjanser, spesielt Nils kommer seg gjennom ved flere anledninger, men fjorårets toppscorer har dessverre glemt igjen gullskoa hjemme. Litt over halvtimen kommer omsider reduseringen, det er Henrik som tenner nytt håp for Ørn etter et godt gjennomløp. 1-4. Med ett mål i boks tar det ikke lang tid før nummer to kommer, og nok en gang er det Henrik som er målscorer. 2-4 - kan det bli poeng? Svaret er dessverre nei. Türk Genclik øker til 2-5 og 2-6, før Nils endelig treffer kassa og setter inn 3-6. Laget av tyrkisk herkomst gir seg allikevel ikke med det, og legger på til 3-7 før kampen er omme.
Hvordan en skal oppsummere denne kampen er ikke lett å si. For første gang i år (i hvert fall mot 11 mann) skaper vi masse målsjanser, noe som definitivt er positivt, men på den andre siden slipper vi inn mer bak enn det samlede deltakerantallet på Gay Parade gjør, noe som ikke er like hyggelig. Eltviks kjepphest "rævtett markering" er tydeligvis en saga blott i Ørn-laget, og er noe vi bør få gjeninnført snarest mulig. Vi vil mye mindre enn Türk Genclik, og med unntak av Oddbjørns sklitakling i søledammen (som vant ham to six-packs med pils fra en gavmild keeper-Morten) var det altfor lite guts ute på banen i går. Konsentrasjonen var som nevnt laber, og en vanskelig matte gjør det vrient å spille fotball. Vi føler allikevel at vi ikke kan legge for mye vekt på det stygge resultatet (selv om det er ekstremt stygt), siden vi spillemessig er på høyde med Türk Genclik og vel så det. Med tanke på hvor lite flaks vi hadde må noen ha brent usedvanlig store kvoter av karmakontoen sin i helgen, kanskje løsningen er portforbud på alle natt-Ørner ut sesongen?
Lagoppstilling
Morten - Oddbjørn, Anders, Eirik (k), Murer'n - Henrik, Andreas, Andersson, Nils - Eivind, Frank.
Innbyttere: Robert, Joachim.
Kalassifre for Ørn - rett vei!
Først av alt en beklagelse. Det lyktes dessverre ikke Ørneredets utsendte å notere ned hvem som scoret når, siden Oslo-Ørn løp løpsk mot et sterkt handicappet Lille Tøyen 2-lag. Hele 12-2 sto det i målprotokollen da kampen var over, og dermed fikk vi slettet den stygge målforskjellen fra NIH-kampen tidligere i vår. Vi har imidlertid stålkontroll på hvem som scoret, ingen slinger i valsen der, nei.
Det var et usedvanlig fokusert Ørn-mannskap som satte i gang med blodseriøs oppvarming i regnet på Ekeberg mens motstanderne fra Tøyen trakk inn i ly i skogholtet ved banen. 1-0 rent psykologisk allerede der, altså. Ved kampstart viser det seg at Lille Tøyens A-lagsprioriteringer går ut over andrelaget, og vi møter dermed redusert motstand. Med tanke på Oslo-Ørns formkurve var dette en særdeles kjærkommen overraskelse. Som en vis mann sa: "You can only beat what's in front of you". Den oppgaven mestret vi til gangs, selv om vi begynte med et vell av sleivspark og elendige pasninger. Vi fikk heldigvis et tidlig mål ved Nils, og etter dette roet vi oss ned og prøvde å spille fotball. Vi ledet komfortabelt 5-0 til pause, og kunne tillate oss å bytte mye og gi alle brukbart med spilletid. Spillende trener Thune måtte gå av med skade like før pause ("pysestrekk", ifølge en fremtidig benkesliter), og byttet dermed spillere på løpende bånd.
Etter pause fortsatte vi å score, før Lille Tøyen fikk inn et par fulltreffere i tillegg til et annullert mål. Det ene målet kom på et feilaktig idømt straffespark fra kampens mildt sagt eksentriske dommer, der Knut takler på ballen mens Lille Tøyen-spilleren kaster seg jamrende til bakken. Til tross for dette skal vi si oss heldige med at dommeren hadde glemt igjen kortstokken hjemme, da Eirik som bakerste mann freser ned ballfører, ball, gresstuster og jordlag med en dømmekraft som ikke har vært å spore siden Decca avslo å signere The Beatles. Etter denne småturbulente perioden kommer Ørn seg tilbake på målsporet, og putter dusinet fullt før kampen blåses av. Henrik og Andersson vinner festen med hvert sitt hat-trick, mens Andreas står for kampens prestasjon da han dribler seg gjennom det som er av Lille Tøyen-forsvarere. Til og med svunne tiders toppscorer Eltvik putter 2!
Til tross for at vi er heldige med motstanden er det godt å se Oslo-Ørn score mål igjen, og med denne seieren rykker vi opp fra nedrykkssumpa. Vi satser på å karre oss fast midt på tabellen før høstsesongen, og håper å starte med å kjempe til oss alle poengene borte mot Türk Genclik i neste runde.
Lagoppstilling
Morten - Oddbjørn, Anders (2), Eirik (k), Sigurd - Henrik (3), Andersson (3), Espen, Nils (1) - Eivind (1), Andreas (2).
Innbyttere: Frank, Knut, Antoni, Joachim.
Det var et usedvanlig fokusert Ørn-mannskap som satte i gang med blodseriøs oppvarming i regnet på Ekeberg mens motstanderne fra Tøyen trakk inn i ly i skogholtet ved banen. 1-0 rent psykologisk allerede der, altså. Ved kampstart viser det seg at Lille Tøyens A-lagsprioriteringer går ut over andrelaget, og vi møter dermed redusert motstand. Med tanke på Oslo-Ørns formkurve var dette en særdeles kjærkommen overraskelse. Som en vis mann sa: "You can only beat what's in front of you". Den oppgaven mestret vi til gangs, selv om vi begynte med et vell av sleivspark og elendige pasninger. Vi fikk heldigvis et tidlig mål ved Nils, og etter dette roet vi oss ned og prøvde å spille fotball. Vi ledet komfortabelt 5-0 til pause, og kunne tillate oss å bytte mye og gi alle brukbart med spilletid. Spillende trener Thune måtte gå av med skade like før pause ("pysestrekk", ifølge en fremtidig benkesliter), og byttet dermed spillere på løpende bånd.
Etter pause fortsatte vi å score, før Lille Tøyen fikk inn et par fulltreffere i tillegg til et annullert mål. Det ene målet kom på et feilaktig idømt straffespark fra kampens mildt sagt eksentriske dommer, der Knut takler på ballen mens Lille Tøyen-spilleren kaster seg jamrende til bakken. Til tross for dette skal vi si oss heldige med at dommeren hadde glemt igjen kortstokken hjemme, da Eirik som bakerste mann freser ned ballfører, ball, gresstuster og jordlag med en dømmekraft som ikke har vært å spore siden Decca avslo å signere The Beatles. Etter denne småturbulente perioden kommer Ørn seg tilbake på målsporet, og putter dusinet fullt før kampen blåses av. Henrik og Andersson vinner festen med hvert sitt hat-trick, mens Andreas står for kampens prestasjon da han dribler seg gjennom det som er av Lille Tøyen-forsvarere. Til og med svunne tiders toppscorer Eltvik putter 2!
Til tross for at vi er heldige med motstanden er det godt å se Oslo-Ørn score mål igjen, og med denne seieren rykker vi opp fra nedrykkssumpa. Vi satser på å karre oss fast midt på tabellen før høstsesongen, og håper å starte med å kjempe til oss alle poengene borte mot Türk Genclik i neste runde.
Lagoppstilling
Morten - Oddbjørn, Anders (2), Eirik (k), Sigurd - Henrik (3), Andersson (3), Espen, Nils (1) - Eivind (1), Andreas (2).
Innbyttere: Frank, Knut, Antoni, Joachim.
tirsdag 7. juni 2011
Ørn faller sammen etter positiv førsteomgang
For å ta det positive først: Etter gårsdagens 1-3-tap for Vestli 2 rykket Oslo-Ørn opp på 9. plass på tabellen, ettersom Turk Genclik røk hele 0-9 mot OSI 3. Fortsetter vi trenden bør vi altså befinne oss omtrent midt på treet ved halvspilt sesong.
Idrettsetaten lot oss få spille kamp til tross for regnvær i går, og det var et forholdsvis optimistisk Ørn-mannskap som møtte på vår hjemmebane i utlendighet, Ekeberg 7, i går. Ørna virket skjerpet og fokuserte under oppvarmingen, og gikk ut i en uprøvd 4-2-3-1-formasjon med høyt press. I begynnelsen av kampen fungerte dette godt, vi klarte å stresse Vestli til å gjøre mange feil på egen banehalvdel, samtidig som vi holdt dem på trygg avstand fra Morten. Midtbanen med Knut og Håkon kjempet godt, mens Frank lå i trequartista-rollen like bak Nils. Sistnevnte jaget rundt på topp som en greyhound med rabies, og hadde med litt hell sikret seg både ett og to mål før pause. Andreas og Henrik på kantene jobber bra, og det er også fra kantene sjansene våre oppstår. Henrik har blant annet flere innlegg som burde fått en bedre skjebne. Vi går til pause med 0-0, og Vestli bør helt klart være mest fornøyd med dét.
Etter pause er det derimot duket for rollebytte. Nå er det Vestli som spiller ball, og vi som blir løpende imellom. Kort tid ut i omgangen er det også Stovner-laget som får hull på byllen, etter at en langpasning havner mellom våre stoppere og Morten. Vestli-spilleren gjør ingen feil alene med keeper, og sender bortelaget opp i ledelsen. 0-1. Dette fører til full fugleinfluensa hos Ørn, hvor alle løper rundt på måfå i håp om å få tak i ballen. Vi blir tydelig mer stressa, og pasningene sitter ikke. I tillegg begynner det å skorte på løpskapasiteten, og trenerteamet må ta ansvaret for at byttene ikke skjer oftere med hele 6 mann på benken. 0-2 kommer etter at vi ikke får klarert en dødball. En Vestli-spiller er raskest på andreballen og header ballen i bue over vår mann på stolpen og i mål. Når så også 0-3 kommer etter hjørnespark er det tydelig at Oslo-Ørn må hjem og øve på markeringer. To mål imot på dødball mot et lag med en gjennomsnittshøyde på ca. 1.60 er ganske enkelt ikke akseptabelt. Mot slutten av kampen blir det også litt temperatur. En hardtarbeidende Nils går røft inn i en Vestli-spiller, som deretter ser svart og hopper inn i fjorårets Ørn-toppscorer med knottene først. Direkte rødt kort, og en korrekt avgjørelse av kampens høyst variable dommer. Ørns overtall varer imidlertid ikke lenge, da Håkon pådrar seg sitt andre gule for dagen etter en felling utenfor egen sekstenmeter. Mot slutten av kampen får vi et trøstemål ved Nils, som endelig åpner målkontoen for sesongen. 1-3 og slutt, men vi rykker altså ett hakk opp på tabellen allikevel.
Fra denne kampen tar vi med oss en god førsteomgang, som nok dessverre vil havne litt i skyggen når utfallet av kampen ble som det ble. At Nils scorer igjen er også veldig positivt. Det at vi misser et par kjempesjanser er derimot ikke like positivt, men vi skaper i det minste mer enn mot OSI. Treningsgrunnlaget vårt er dessverre for dårlig, noe som viser seg i kamp etter kamp ettersom vi stadig blir fraløpt utover i andreomgangen. Samhandlingen som sitter bra i første forsvinner i andre, og vi er tilbake der vi var mot OSI, hvor vi jobber mest hver for oss. Neste kamp er allerede førstkommende torsdag mot Lille Tøyen 2. Vi bør ha en fair sjanse dersom vi fortsetter der vi slapp i første omgang mot Vestli, men må bli flinkere til å omsette sjanser i mål og bruke innbytterne smartere. Trenerne lover bot og bedring på sistnevnte område, så håper vi at alle er med og drar lasset gjennom steinhard jobbing og positiv innstilling i kampene fremover.
Lagoppstilling:
Morten - Oddbjørn, Anders, Eirik (k), Sigurd - Knut, Håkon - Henrik, Frank, Andreas - Nils (1).
Innbyttere: Antoni, Aslak, Joachim, Andersson, Øyvind, Robert.
Idrettsetaten lot oss få spille kamp til tross for regnvær i går, og det var et forholdsvis optimistisk Ørn-mannskap som møtte på vår hjemmebane i utlendighet, Ekeberg 7, i går. Ørna virket skjerpet og fokuserte under oppvarmingen, og gikk ut i en uprøvd 4-2-3-1-formasjon med høyt press. I begynnelsen av kampen fungerte dette godt, vi klarte å stresse Vestli til å gjøre mange feil på egen banehalvdel, samtidig som vi holdt dem på trygg avstand fra Morten. Midtbanen med Knut og Håkon kjempet godt, mens Frank lå i trequartista-rollen like bak Nils. Sistnevnte jaget rundt på topp som en greyhound med rabies, og hadde med litt hell sikret seg både ett og to mål før pause. Andreas og Henrik på kantene jobber bra, og det er også fra kantene sjansene våre oppstår. Henrik har blant annet flere innlegg som burde fått en bedre skjebne. Vi går til pause med 0-0, og Vestli bør helt klart være mest fornøyd med dét.
Etter pause er det derimot duket for rollebytte. Nå er det Vestli som spiller ball, og vi som blir løpende imellom. Kort tid ut i omgangen er det også Stovner-laget som får hull på byllen, etter at en langpasning havner mellom våre stoppere og Morten. Vestli-spilleren gjør ingen feil alene med keeper, og sender bortelaget opp i ledelsen. 0-1. Dette fører til full fugleinfluensa hos Ørn, hvor alle løper rundt på måfå i håp om å få tak i ballen. Vi blir tydelig mer stressa, og pasningene sitter ikke. I tillegg begynner det å skorte på løpskapasiteten, og trenerteamet må ta ansvaret for at byttene ikke skjer oftere med hele 6 mann på benken. 0-2 kommer etter at vi ikke får klarert en dødball. En Vestli-spiller er raskest på andreballen og header ballen i bue over vår mann på stolpen og i mål. Når så også 0-3 kommer etter hjørnespark er det tydelig at Oslo-Ørn må hjem og øve på markeringer. To mål imot på dødball mot et lag med en gjennomsnittshøyde på ca. 1.60 er ganske enkelt ikke akseptabelt. Mot slutten av kampen blir det også litt temperatur. En hardtarbeidende Nils går røft inn i en Vestli-spiller, som deretter ser svart og hopper inn i fjorårets Ørn-toppscorer med knottene først. Direkte rødt kort, og en korrekt avgjørelse av kampens høyst variable dommer. Ørns overtall varer imidlertid ikke lenge, da Håkon pådrar seg sitt andre gule for dagen etter en felling utenfor egen sekstenmeter. Mot slutten av kampen får vi et trøstemål ved Nils, som endelig åpner målkontoen for sesongen. 1-3 og slutt, men vi rykker altså ett hakk opp på tabellen allikevel.
Fra denne kampen tar vi med oss en god førsteomgang, som nok dessverre vil havne litt i skyggen når utfallet av kampen ble som det ble. At Nils scorer igjen er også veldig positivt. Det at vi misser et par kjempesjanser er derimot ikke like positivt, men vi skaper i det minste mer enn mot OSI. Treningsgrunnlaget vårt er dessverre for dårlig, noe som viser seg i kamp etter kamp ettersom vi stadig blir fraløpt utover i andreomgangen. Samhandlingen som sitter bra i første forsvinner i andre, og vi er tilbake der vi var mot OSI, hvor vi jobber mest hver for oss. Neste kamp er allerede førstkommende torsdag mot Lille Tøyen 2. Vi bør ha en fair sjanse dersom vi fortsetter der vi slapp i første omgang mot Vestli, men må bli flinkere til å omsette sjanser i mål og bruke innbytterne smartere. Trenerne lover bot og bedring på sistnevnte område, så håper vi at alle er med og drar lasset gjennom steinhard jobbing og positiv innstilling i kampene fremover.
Lagoppstilling:
Morten - Oddbjørn, Anders, Eirik (k), Sigurd - Knut, Håkon - Henrik, Frank, Andreas - Nils (1).
Innbyttere: Antoni, Aslak, Joachim, Andersson, Øyvind, Robert.
Ny dato for Oslo-Ørn - Lille Tøyen 2
Kampen spilles på Ekeberg 7 torsdag 9. juni kl. 19.00, med forbehold om at den ikke regner bort på ny.
onsdag 1. juni 2011
Oslo-Ørn - Lille Tøyen 2 utsatt
Gårsdagens kamp mellom Oslo-Ørn og Lille Tøyen 2 ble dessverre avlyst pga. regn på Ekeberg. Ørneredet kommer tilbake med ny dato for kampen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)