Hederlig tap mot serielederen

Etter forrige ukes overbevisende seier var det en munter Oslo-Ørn-gjeng som la ut på ferden mot seilerskoene og hvitsnippforbrytelsenes land. Nærmere "Heisann Montebello" enn Voksen kunstgress er det knapt mulig å komme, men serieleder Ready 2 skulle vise seg å være alt annet enn sytete pappagutter. I Ørneredet rådet stor uro før kampstart, ettersom ryktene gikk om at høyreback, saftblander og supporterfavoritt Thune skulle vrakes grunner printerrelaterte uoverensstemmelser med høvding Furulund. Jern-Stian fra Bogerud begravde imidlertid fort stridsøksa da Murer'n "Lars-Erik" Johnsrud ankom for sent til oppvarmingen. Ytterligere dramatikk oppsto da Ørns svenskekontingent, nærmere bestemt Sebbe og Chrille, lå og sov da lagbussen sto klar for avreise ved Shamrock. Heldigvis har Sigurd "Travis Bickle" Thune nylig oppnådd svart belte i Oslo-trafikken, og med post-it-lapper som GPS var det en smal sak å plukke opp søvnige svensker på veien vestover. Andreas Fiskum var på ny draftet inn i troppen etter solid opptreden borte mot Vollen 2, og i tråd med Ørns "ta med en venn"-prinsipp fulgte nyanskaffelsen Robert med på kjøpet. Den store bomben var at Toppscorer-Eivind var vraket fra førsteelleveren, et taktisk trekk som gjorde at fansen på Torshov satte "kaffen" i vrangstrupen! Med Nils ute for resten av vårsesongen, hvem skulle score målene for Ørn?

Ready sto med full pott etter fire kamper, og slo Stabæk hele 7-0 i forrige kamp. Mot en såpass skummel motstander valgte Coach Furulund å gå ut i en forsiktig 4-2-3-1-formasjon, med Chrille og Robel på defensiv midtbane, Sebbe som offensiv og Pierre på topp. Taktikken er vellykket, og vi er flinke til å flytte beina. Vi ligger bra i posisjon, og nekter Ready rom. De marineblå stanger og stanger mot en kompakt Ørn-mur, og vi har grei kontroll - i hvert fall helt til Øystein får drypp og sender i vei en Jesper Olsen-pasning innenfor egen 16-meter. 1-0, og det kommer noen stygge nordlandske bannord etter scoringen. Vi lar oss uansett ikke knekke så lett. Kort tid etter smeller Super-Sebbe inn 1-1 fra langt hold mens en tafatt Ready-keeper strekker våpen. Ready har fortsatt det spillemessige overtaket, men vi er brukbart med. I hvert fall til det glipper i markeringene, slik at en Ready-spiller får gå opp uhindret og sette inn 2-1 bak en sjanseløs Vegard. Nok et bittert baklengsmål. Men så! Så gjør han det IGJEN! Hvem og hva? Frisparkkongen Robel prikker inn utligningen fra langt hold, naturligvis. Vakkert! Det er derfor desto surere å havne under nok en gang kort tid etter. Spesielt siden det for tredje gang skyldes slurvete forsvarsspill. Readys kantspiller jager en ball Ørn-forsvaret har gitt opp, og sender ballen inn foran mål der en ventende angrepsspiller banker den i nota bak Ørns sisteskanse. 3-2.

Ettersom Sebbe måtte ut med skade i første omgang kom Stian inn, og i pausen foretok Ørn ytterligere bytter. Eivind P inn for Pierre, debutant Robert inn for en meget god Daniel M, og Murer'n inn for Sigurd, da sistnevnte fortsatt slet med panikkangst etter å ha opplevd at motstanderne doblet opp på kanten. Denne omgangen er hakket daffere enn den første, og når Ready setter inn to kjappe mens vi brenner en trippelsjanse er løpet kjørt. Vi ender opp med å tape 6-2, et noe flatterende resultat for serielederen. Vi gjør en god kamp mot et bra lag, og velger å legge vekt på den positive kollektive innsatsen fremfor slurvete forsvarsarbeid. I de neste kampene møter vi hovedsakelig lag vi bør ta tre poeng mot, så om vi viser samme innsatsvilje og gode pasningsspill frem mot sommeren kan høstsesongen bli morsom. Førstkommende fredag møter vi fjerdedivisjonslaget Rilindja i cupen, og Ørneredet oppfordrer alle ørnevenner til å innfinne seg på Ekeberg kl. 18.30 til match og sosialt samvær i etterkant.

Lagoppstilling

Vegard - Sigurd, Øystein, Eirik, Andreas F - Chrille, Robel (1) - Daniel M, Sebbe (1), Eivind S - Pierre.

Innbyttere: Eivind P, Stian, Murer'n, Robert.

Ørnens Flukt: Taktisk tap på Holmlia

7-erlaget med taktisk 2:1-tap på Holmlia.

"Vi turte ikke spille bedre, da hadde det blitt bråk", sier en rystet Formann Lie tilbake fra karantene.

Torshovs stolthet er ikke bare et fotballag, det er også en viktig humanitær organisasjon med stort nedslagsfelt og mange aktive bidragsytere. De sier at av alle uviktige ting i verden er fotball det viktigste.

"People, don't you understand /The child needs a helping hand /Or he'll grow to be an angry young man some day"(E.Presley)

Denne utgaven av Ørnens Flukt handler om noe mye viktigere: nestekjærlighet, solidaritet og omsorg. Vi kom til denne verden nakne og like verdifulle. Det er allikevel slik at noen har vesentlig bedre vilkår for å lykkes enn andre. Er du vokst opp i grønt og svart har du sannsynligvis høy kulturell kapital. Du lever i snitt 23 år lengre enn folk fra den sosiogeografiske sumpmyra Holmlia. Dette endres ikke over natta men vi kunne ihvertfall ikke stå å se på urettferdighetene.

Vi måtte handle. Hva føltes vel mer riktig enn å reise ut i den grisgrendte slumbygda og forære de slitne, småkriminelle barnearbeiderne med noe vi i Ørna har i overflod; poeng. Tre usle poeng er som en uglebæsj i havet for seiersvante krigere fra Oslos mer intellektuelt bemidlede kretser. Det danses imidlertid fremdeles iherdig og eksotisk i Oslos røykebøtte etter deres første (og mest sannsynlig eneste) seier i år.

"Å få muligheten til å bidra til at andre skal få et bedre liv føles så godt. "Å gi dommere uten rettferdighetssans muligheten til å dømme, og spillere med mer hår enn hjerne muligheter til å føle mestring, er viktigere enn alt" uttaler forsvarsbauta Sjøgren, tydelig rørt over Ørns humanitære arbeid.

Konflikten fortsetter

Dr. Andresen erklærte akutt fotsopp kun få minutter etter at Aaberge meldte seg klar for sesongdebut. Kanskje har de interne stridighetene rundt kapteinsrollen i Oslo Ørn vokst seg ut av alle proporsjoner. Doktoren uttaler i en kort kommentar, "Når du har 110 Ørnkamper og med den rutinen jeg har, burde det nesten vært automatisk at jeg fikk det (kapteinsbindet). Jeg føler at min historie og noen medieting for en del år tilbake, preger for mange av avgjørelsene som blir gjort". Ørnens Flukt har ikke klart å avdekke verken rødt hår, fregner eller pinlige SMS-flauser hos Andresen men mye tyder på at han lider av det sjeldne "John-Arne-syndromet". Mer om dette i neste utgave.

Med Torshovs svar på Tom Cruise tilbake i startsjueren var det endelig slutt på unødvendig bytting. Aaberge bytter kun ut frivillig ved to anledninger: Åpent brudd og død. Like greit når sidelinja høres ut som vararepresentanter til Astma- og Allergiforbundets landsmøte.

Lies disipler

Ingen hadde forhåpninger til at unge, lovende Lie skulle imponere nevneverdig i sin sesongdebut og det skulle vise seg at det ikke var noen grunn til det heller. Lat og feilvendt er de to ordene som oppsummerer hans innsats aller best og det hersker liten tvil i redaksjonen om at Olavesen går inn i startsjueren også neste kamp.

Det klareste tegnet på Lies nye keeperfilosofi kom allerede ved offentliggjøringen av startoppstillingen. Ørns forsvarsbauta (bevegelighet, ikke duellstyrke) Valum var plassert enda lenger bakover på banen og fratatt alt ansvar for ballspill, og akslet Ørns gule #1. Keeperbyttet ble imidlertid omtalt som en taktisk genistrek i Søndre Nordstrand Budstikke: "Mannen er jo Roman Weidenfeller opp av dage" uttaler en energisk tilskuer, "bare så synd det er sveisen og ikke keeperspillet som er prikk likt".

At stoppermakker Sjøgren fikk total tillit som eneforsvarer med to aggressive backer og to vinger viste at det var duket for en offensiv affære. Joakim Ulvang imponerte i sin nye høyre backrolle. Det sies at talentspeidere fra storklubber som Crewe Alexandra og Dynamo Dresden skrøt uhemmet av hans sidelengstaklinger og hvasse fremspill.

Ørnen flyt høyt, men lander brått

Holmlia klarte veldig tidlig å utnytte Ørns uvante posisjon med et utradisjonelt forsvar bestående av to omskolerte vinger på backposisjon (Skjeset, Ulvang) og totale fravær av midtbaneanker - Ørns stolteste varemerke de siste fem år - og rushet flere ganger i angrep midt imot mål. Det var på et slikt angrep av Sjøgrens stoiske ro ble Ørns bane, der en slapt avlevert skudd i retning Valums ventende åpne armer rikosjerte via Sjøgrens stramme hekk. En måpende Valum ble stående vantro og se på at en enkel rutineredning forsvant via venstre stolpe og i mål. Holmlia jublet som om det var overtidsscoring i nedrykkskampen, og Ørna måtte riste av seg skuffelsen.

Kampbildet utviklet seg deretter som forventet, med et offensivt Ørn-lag som presset hjemmelaget på alle fronter. Det var tydelig av den nye kjernefilosofien "Fotballblitzkrieg" som ble lansert av Ørns åndelige leder Josef Stensrud i manifestet "Veien er målet - og veien mot målet - og målet som scores - er målet i seg selv". Flere vakre trekanter og overlappinger på kantene i regi av Hagen, Svensen, Aaberge og Weie spilte Lie og Olavesen gjennom mot keeper, uten at disse klarte å omsette dette i målsjanser. Sjøgren leverte også gode løp fra sweeper-posisjon, noe som flere ganger overrasket Holmlia. Likevel gikk lagene til pause uten nevneverdige sjanser fra noen lag.

Høyt press og store rom

Andre omgang fortsatte der første sluttet, med gode løp og tendenser på vingene. Så kom endelig forløsningen Torshov hadde ventet på. Ved en av mange Ørn-cornere ble formasjonen "Ø-45-9-S" ropt fra Lie på sidelinjen, mens han veivet med et whiteboard med noen streker og prikker på. Ingen på banen så ut til å ha den ringenste anelse av hva treneren mente, men så feil kan man ta. Sjøgren slo en perfekt kortcorner-variant 45 grader bakover til en ventende Skjeset på kryssløp opp fra motsatt backposisjon, som klemte til på hel volley fra 15 m og lagde et nytt hull i målnettet bak en uforvarende keeper. Taktfaste "For et mål! For en taktikk! For en trener!" ble sunget langs sidenlinjen, der trener Lie ble kastet opp i været av innbytterne og et par nyrekrutterte Ørn-fans fra lokalmiljøet.

Ørna øynet håpet om å hente inn seieren etter utligningen, og la enda mer press på hjemmelaget. Dette ga mer rom for Holmlia til å fosse frem gjennom midten, men innsatsen fra de nyskolerte backene holdt spenningen oppe i kampen. Det var derimot en overivrig Ulvang i et gjenvinningsforsøk som slo siste spiker i Ørn-kista for dagen. Liggende horisontalt med begge knotter i knehøyde klipte han ned Holmlias stjernespiss, "Stutt-tjukk-Robben" innenfor den nyoppmålte banens overdimensjonerte 16-meter, og etter et par nervøse blikk mot bortesupporternes tribune som ble møtt med et subtilt nikk fra den fremmøtte Holmlia-patriarken Erst August von Hacksenschwelben Don Diego de la Hansen, pekte dommeren "resolutt" på straffemerket.

Valum gjorde seg stor og forberedte seg til å gjenta bragden fra skolemesterskapet på Sandnessund barneskole i 1992, der han mirakuløst reddet en straffe fra Jim-Ronny "Slegga" Johansen fra 6-B, bare ved å stå i ro og møte skuddet med ansiktet. Denne gangen leste Valum straffeskyterens internsjoner til prikke og kastet seg så til riktig side, men dessverre for Ørna gjorde han dette et par sekunder for tidlig. Holmlias straffeskytter kunne dermed vente til Valum landet i fullt utstrekk før han trillet ballen med bredsida i motsatt hjørne av målet. Ydmykelsen ble komplett av at hele Holmlias yngres avdeling sto bak målet resten av kampen og hånet flausen.

Kampen ebbet etterhvert avgårde uten store hendelser, og når fløyta gikk var det det et takknemlig lokalsamfunn som hadde fått æren av å spille mot Torshovs stolthet. Ørn-spillerne ble eksortert direkte til en ventende buss. "Dette folkeslaget har en underlig måte å vise glede på" var Aberges siste kommentar på vei inn i bussen mens molotov-coctails og brostein haglet mellom buskene.

FAKTA:

Holmlia - Oslo-Ørn 2-1 (1-0)

Holmlia kunstgress

Tilskuere: 278 (fordelt på 7 familier)

Mål Oslo-Ørn: Hagen

Oslo-Ørn: 

Valum 

Sjøgren 

Skjeseth - Ulvang 

Aaberge - Svensen - Hagen - Weie 

Lie - Olavesen 

NOTISER:

• Neste kamp blir sesongens første hjemmekamp på Fort Ekeberg 16

• Kamptid er mandag 3. juni kl. 2015 mot våre sørlandsvenner Palmekysten.

Sjansebonanza og sterk seier hjemme mot Frelsesarmeen

Etter en pinse der samtlige medlemmer av Ørns A-stall formodentlig finpusset formen ytterligere foran flere tøffe oppgjør, tok vi imot Herrens håndlangere fra Frelsesarmeen hjemme på vårklamme Dælenga Stadium of Light. Full tropp, 14 kampklare menn, som etter forrige ukes nederlag mot Vollen 2 var svært revansjesugne. Coach Furulund har fått en lei uvane med å benke seg selv fra start, men om dette skyldes ugne nerver eller taktisk klokskap har det ikke lyktes Ørneredet i å få klarhet i.

Grillpølsene og isen etter nasjonaldagsfeiringen fikk tydeligvis god grobunn i Ørn-beina. Vi virket tunge og lite duellvillige i begynnelsen av kampen, og fikk heller ikke til all verden med kula. Etter hvert tok det seg opp noe, og når Sebbes kanonkule glir gjennom hendene på Frelsesarmeens keeper og inn Perleporten er vi i gang. 1-0! Sakte men sikkert begynner vi å spille fotball, tidvis også riktig så pen fotball. Entouch, korte pasninger gjennom midten, gjennomspill på flankene. Tiki-taka á la Ørn! I motsetning til Tito Villanovas stuttvokste teknikere klarer vi ikke å score på sjansene våre - og vi får en hel del utover i omgangen. Hurtig-Nils løper dessverre på seg strekk i bestrebelsene, og erstattes av en myndig trener. Frelsesarmeen er slettes ikke noe dårlig lag, men skaper heller ikke de helt store sjansene foran målet til Vegard. I det minste ikke før den residente midtbane-Moses deler Ørn-forsvaret med en presis pasning og en av armeens menn smeller læret i nettmaskene. 1-1, og det murres på Dælenga. Frelsesarmeen værer blod (og ild?), og kort tid etter er det på ny hett foran Ørns burvokter. Heldigvis har vi Eirik tilbake fra depresjon, etter at Spurs nok en gang bæsjet på leggen og havnet utenfor CL-plass. Vår lengste mann plasserer samtlige nordlandske centimetre horisontalt på mållinja for å hindre scoring, og til tross for at de himmelske skarer roper på hands vifter kampens gode dommer spillet videre.

Pausen kommer og går, og da andre omgang starter mener Ørn alvor. Finspillet fra første fortsetter, og sjansene kommer oftere enn en nymfoman prestedatter i en militærleir. Sebbe alene kunne ha puttet 5! I mål, ikke i prestedattera. Eivind S får også flere muligheter til å få notert navnet andre steder enn i den røde kortstatistikken, men gudsforlatte heavyrockere kan ikke regne med å få noe særlig med hjelp fra oven. Robel, derimot, har trolig flere stjerner i søndagsskoleboka enn vår langhårede venstreving. I det vi begynner å mistenke for å være et innøvd triks plasserer svensken et frispark omtrent fra midtbanen høyt oppe i keepers venstre hjørne. Easy - 2-1! Vi får store rom sentralt i banen, og benytter dem også forholdsvis godt. Frelsesarmeen sliter. Lobbe-Chrille danser piruett etter piruett på midten. Daniel legger ned en herlig innsats på flanken og slår inn foran mål, og ballen havner til slutt hos den hvite Sydney - Pierre! Franskmannen setter inn 3-1 fra kort hold, og gjør med det sitt første mål i grønt og sort - sacre bleu! Resten av kampen går med til å forsvare seg, og selv om vi slipper oss ned noen hakk klarer ikke Frelsesarmeen å score. Vi vinner fortjent, og ekstra gledelig er det at vi vet at vi har flere gir inne. Kanskje vi kommer i toppform FØR ferien denne gang? Neste uke venter serieleder Ready 2. Resultatet i den kampen bør gi oss en pekepinn på hvordan vi ligger an, og hvor sterk avdelingen vår er. Until then - så fjæra fyk!

Lagoppstilling

Vegard - Sigurd, Øystein, Eirik, Murer'n - Chrille, Robel (1), Sebbe (1), Eivind S - Nils, Pierre (1).

Innbyttere: Stian, Daniel M, Erlend.

Ørnens Flukt: Ørn triumferte i 16. mai-kampen

Oslo Ørn tok en sensasjonell seier over serieleder Halse/Løren i den tradisjonsrike 16. maikampen. At ingen aner hvordan dette skjedde er av mindre betydning.

16. mai startet som en vanlig dag i Ørnens Flukts lokaler på Torshov. En lett fyllesjuk redaksjon planla dekningen av 17. mai. Torbjørn Valums inntreden som tamburmajor i Torshov voksenkorps skulle dekkes over åtte sider, mens ex-assistenttrener Aaberges lyssky aktivitet mens han iført trenchcoat observerte barnetoget fra en mørk bil var oversendt graveseksjonen.

Så gikk alarmen, sikre kilder i Oslo Fotballkrets kunne bekrefte at Ørn hadde slått serieleder Hasle/Løren 3-0 og oddsanalytikere fra Sagene til Moskva mistenkte omfattende kampfiksing. Det siste da noen hadde satt en femmer på borteseier i kiosken ved Dælenga, vedkommende skal etter det Ørnens Flukt erfarer nå være mangemilliardær. Enda mer overraskende var det at hverken Ørnens Flukt eller noen i Ørns ellers så snakkesalige spillergruppe ante at kampen var spilt.

Stensrud nektet å la seg avbilde grunnet en dårlig hårdag,
men skal angivelig være å finne inne i denne T33-modellen
 som sist ble sett valsende inn i Berlin i maidagene 1945.

Etter mye om, men, fram og tilbake lykkes det endelig Ørn å få tak i fungerende trener, Ayatollah-Stensrud. Han hadde følgende forklaring på triumfen: 

«forrige ukes kamp mot Teisen viste tydelig at vi ikke er skikka til å møte andre lag. Det ble klart for meg at vi i større grad må utnytte overraskelseselementet» sier Stensrud før han utdyper sitt nye konsept – fotballblitzkrieg! 

«Vi må overraske motstanderen når de er på sitt svakeste, nærmere bestemt når de ikke er på banen! Jeg møtte opp på Løren kunstgress i min vesle sovjetiske tanks, som jeg har fått låne gjennom mine kontakter i Russland. Så var det bare å plante flagget i midtsirkelen og sende et telegram til Oslo Fotballkrets om å anerkjenne vår annektering av tre poeng. Svaret kom i løpet av en halvtime og så var det gjort» forsetter Stensrud som bekrefter at det vil komme flere liknende stunt i tida som kommer. 

På spørsmål om hvorfor ingen av de øvrige spillerne var med på kuppet svarer Stensrud «Hemmelighold var vesentlig her. All den tid Olavesen twitrer raskere enn en sovjettanks hadde risikoen ved å ta ham, eller andre, med rett og slett vært for stor.»

Kort tid etter kom nyheten om at neste kamp, mot Sparta Kalbakken, var utsatt. Kilder i kretsen har blankt avvist en sammenheng mellom dette og hendelsene på Løren i dag morres, men kilder med lang erfaring fra Oslos sjuerliga skal ha det til at ryktene om at Stensrud hadde bestilt ytterligere forsvarsmateriale fra Moskva skal ha spredd frykt i Sparta-leiren som nå har regruppert for å kunne svare med samme mynt. Ørnens Flukt kommer tilbake med mer.

FAKTA: Halse/Løren - Oslo-Ørn 0-3

Hjemmelaget møtte ikke, kretsen tildelte med det Ørn tre poeng og 3-0 på walk over.

NOTISER:

• Hasle/Løren ga ikke kretsen beskjed om flytting av kamp, vi tildeles derfor tre poeng. Vi vil være imøtekommende ovenfor Halse/Løren dersom de ønsker å spille kampen, og kretsen godkjenner dette. Det er dog lite sannsynlig, da kretsen er ganske strenge på denne type ting.
• Kampen som var satt opp mot Sparta Kalbakken mandag 20. utsettes pga. Oslos gressbaners begredelige tilstand og spilles i stedet 16. juni.
• Neste kamp blir med det mandag 27. mai kl. 2015 mot Holmlia på Holmlia kunstgress.
• Alle spillere ønskes en god 17. mai, med unntak av Aaberge, han har vi aldri hørt om.

Skadeskutte Ørner nedkjempet ute i gokk

Etter en lang og strabasiøs tur i retning sørkysten av Norge kom Oslo-Ørn-troppen omsider frem til et smukt idrettsanlegg ute ved Slemmestad, hvor vi skulle bryne oss på Vollen 2. Varmekabler i garderobegulvet er det ikke mange som kan skilte med i 7. divisjon! Til sammenligning byr vi på følgende når vi spiller hjemmekamper på Dælenga: 1 stk ulåst garderobe med obskøniteter skrevet på veggen, med/uten tilgang til dusjanlegg som har blitt stengt av kommunen pga. helsefarlig tilstand.

Ørn manglet stopperparet Eirik-Øystein, og i tillegg var arbeidsjernet Nils dypt savnet på et bortelag som slet med å få fart på beina. I et anfall av stormannsgalskap plasserte Trener-Stian seg sjøl i midtforsvaret ("det er uansett den enkleste plassen å spille") sammen med Andreas, som ble draftet inn etter at 7-ernes kamp ble avlyst. Kombinasjonen fungerte bekymringsverdig bra, men generelt sliter vi med pasningskvaliteten og å flytte beina fort nok. Vollen vinner de fleste duellene, og vi slår unødvendig mye langt opp mot Toppscorer-Eivind (som riktignok vinner endel dueller, men ingen står parat til å høste fruktene). Tradisjonen tro starter vi med å gi motstanderen ledelsen. Ikke bare én, men to ganger. Heldigvis klarer vi å summe oss nok til å redusere etter et vakkert angrep, Eivind P får æren av å putte ballen i mål. 2-1 til pause, men vi har fått los. Vollen er ikke bedre enn at vi bør ta dem.

Etter pause fortsetter vi å jobbe, og får belønning når Chrille utligner med en herlig lobb over Vollens utrusende keeper. Otagbart! Ørn er i førersetet, og tre poeng er innen rekkevidde ute på det vindherjede tettstedet. Trodde vi. Ørns kondisjonstrener har et alvorlig forklaringsproblem etter at innsatsen faller dramatisk i andre halvdel av omgangen, og vil trolig måtte finne seg en ny klubb etter at Ørn fremstår som asmatiske pensjonister mot slutten av kampen. Vollen går opp til 3-2 etter passivitet i Ørns bakre rekker, og når ad hoc-stopperparet Trener-Stian / ex-Trener-Sigurd setter linja høyere enn Bobby Charltons hårfeste blir det fare på ferde. Til tross for høylydt pesing bak ryggen og febrilske forsøk på nedsparkinger beholder Vollens spiss roen og sender hjemmefansen til himmels. 4-2, og det blir også sluttresultatet. Det er for så vidt fortjent nok, men lag på dette nivået bør vi klare å ta om vi skal ha håp om en hederlig plassering på tabellen, forfall til tross. Passende nok møter vi Frelsesarmeen andre pinsedag, og med mindre helgen benyttes til ivrig gudsbespottelse burde vi ha en god mulighet til å hoppe bukk over dødballaget fra Ekeberg på tabellen.

Lagoppstilling

Vegard - Sigurd, Andreas F, Stian, Murer'n - Daniel M, Chrille (1), Sebbe, Robel, Eivind S - Eivind P (1).

Innbyttere: Pierre, Binyam, Erlend.

Brosundet knekker hardtkjempende og høytsytende Ørner

Etter den historiske seriestarten var spenningen stor blant fansen på Shamrock om hvorvidt Oslo-Ørn kunne videreføre den gode innsatsen mot eksil-sunnmøringene i Brosundet. De oransje med dialekt for spesielt interesserte gjorde seg på ingen måte bort i fjorårets 8. divisjon, som spådd av Ørneredets internspåkone etter vårt første møte. Et kretsmesterskap i pokalskapet skal man ikke kimse av! Til tross for at Brosundet tapte første kamp mot Stabæk 3 var det få som var i tvil om at vi kom til å møte god motstand denne mandagen i mai. Våre tystere i Ålesundsmiljøet hevdet sågar at Stabæk hadde flaks som vant første kamp.

At Ørn stilte med tilnærmet samme mannskap som i forrige kamp virket etter de første tjue minuttene å være et synsbedrag. Hele 0-4 i sekken, rundspilt både gjennom midtbanen og ved hjelp av langpasninger. Det hjelper ikke på humøret at det ene målet var en soleklar hands. De trofaste Petterøes-røykende på tribunen fryktet at dette skulle ende med tosifret. Vi løper ikke, vi er ikke oppe i press, og vi har strengt tatt ikke noe på en fotballbane å gjøre slik vi fremstår. Heldigvis innser vi etter hvert hvor flaut dette er. Eivind P gir oss en livline med sitt 1-4-mål, mens Mål-Nils gir oss nytt håp ved å sette inn 2-4. Når Robel knaller inn 3-4 fra distanse er det Brosundet som har havnet på defensiven, og Oslo-Ørn som har blod på tann/nebb. Selv om vi viser sterk lagmoral er det tydelig at bortelaget har flere gir å gå på enn oss, og jobben blir ikke enklere av at kampens _____ (sett inn skjellsord selv) dommer viser ut Eivind S for etter sigende å hevne seg på en Brosundet-spiller. Trener-Stian føler at Ørn blir urettferdig behandlet, og løper følgelig rundt som en sinna blodhund mens han takler alt som er i nærheten av å bevege seg. Den rutinerte knottetakleren slipper unna med gult kort før han byttes ut. Vi ender opp med å tape 3-7, og er tradisjonen tro mest opptatt av å klage på dommeren etter kampen. I etterpåklokskapens navn skal det sies at Brosundet trolig ble snytt for en straffe, så det er uansett ikke dommeren som taper kampen for oss - det er det den begredelige førsteomgangen som gjør. Full skjerping fra starten av i neste match! På den positive siden hever vi oss stort utover i omgangen, og helt til utvisningen er vi fullt på høyde med et godt motstanderlag. Brosundet burde ligge i toppen når sesongen er ferdigspilt, så med litt bedre konsentrasjon gjennom samtlige 90 minutter bør vi stille sterkt fremover.

Lagoppstilling

Morten - Sigurd, Øystein, Eirik, Murer'n - Chrille, Robel (1), Sebbe, Eivind S - Nils (1), Eivind P (1).

Innbyttere: Stian, Daniel, Binyam, Pierre.

Ørn knuste Grüner i første serierunde

Sjelden har vel den værbitte fansen på Dælenga vært vitne til sterkere serieåpning fra de grønn- og svartstripede! Ikke siden spillerne hadde artige tilnavn, gikk i kortbukser og spiste gråstein til frokost har sifrene 6-1 i favør Oslo-Ørn blitt hengt opp på stadiontavla. Skyldes det Jern-Stians inntreden som trener? Skyldes det den stalinistiske utrenskningen i spillerstallen? Skyldes det hard trening i vin...eh. Uansett årsak var det et sprekt Ørn-lag som ble ledet ut på banen av den lokale Benitez, den upopulære interim manager Thune. Fjorårets skandaletrener måtte ta over tømmene etter Fylle-Stians ublide møte med asfalten på flyplassen i Málaga. Etter nitidige fotballteoretiske studier og grundig evaluering av den mislykkede fjorårssesongen valgte den midlertidige trener en skjev 4-4-1-1-formasjon, med en svensk-hedmarksk midtbane og fransk-hunndølsk samarbeid på topp. Forsvaret kunne vært fra hvor som helst, så lite som de fikk å gjøre. Moro-Morten, verdens eneste person med Oslo-Ørn-tatovering, klarte ikke å holde seg unna da (kunst)gresset ble grønt, og inntok sin vante plass mellom stengene. Ørn, som for anledningen var bortelag - tenk Crystal Palace - Wimbledon heller enn Inter - Milan, inntok sine vante posisjoner med hevet hode, fremskutt bryst og solid hoftefeste.

Et nyopprykket Grüner 2-lag fikk en i trynet kort tid etter kampstart. Hvem andre enn fjorårets toppscorer, Eivind "Der Bomber" Paulsrud, var på rett plass til rett tid? 1-0 til Ørn ble snart etterfulgt av den hjemvendte sønn Chrilles første mål for sesongen; bortelaget går til pause med en farlig 2-0-ledelse. Pausen benyttes til high-fiving og generelt selvskryt, og til tross for et par skremmeskudd fra Grüner er det Ørna som øker ledelsen ved Chrille. 3-0 følges av 4-0, som settes inn av Eivind P på straffe. På STRAFFE! Vi som bommet på 5 av 6 straffer forrige sesong scorer på straffe! Lufta går fullstendig ut av den lilla-gule ballongen, og Grüner-spillerne går over til å kjefte på hverandre heller enn å spille fotball. Kjeftingen hjelper et stykke på vei, ettersom en lillamann setter inn 4-1 bak Morten. Derfra og ut er det Ørn det handler om. Et kvarters tid før kampslutt står tiden stille. Verden holder pusten. Et øyeblikk større enn månelandingen, oppfinnelsen av internett og innsettelsen av ny pave finner sted på Dælenga. Hvem dukker opp foran Grüners mål og setter inn 5-1, om ikke Svend Oscar, selveste Knugen? Samtlige tilstedeværende denne vårkvelden vil kunne mimre tilbake og fortelle barnebarna om den gangen da de så Knugen score mål! Robel, som har spilt en glitrende kamp på midtbanen, setter inn det endelige nådestøtet med en frisk halvvolley. 6-1 er nesten i meste laget, litt som å ta den siste biten på kakefatet når man er sprengmett mens gjestenes mager rumler, men i kampen for tilværelsen i 7. divisjon kan man ikke vise medlidenhet.

Lagoppstilling

Morten - Sigurd, Øystein, Eirik, Murer'n - Nils, Robel (1), Sebbe, Chrille (2) - Pierre - Eivind P (2).

Innbyttere: Stian, Daniel, Knugen (1).