Etter en pinse der samtlige medlemmer av Ørns A-stall formodentlig finpusset formen ytterligere foran flere tøffe oppgjør, tok vi imot Herrens håndlangere fra Frelsesarmeen hjemme på vårklamme Dælenga Stadium of Light. Full tropp, 14 kampklare menn, som etter forrige ukes nederlag mot Vollen 2 var svært revansjesugne. Coach Furulund har fått en lei uvane med å benke seg selv fra start, men om dette skyldes ugne nerver eller taktisk klokskap har det ikke lyktes Ørneredet i å få klarhet i.
Grillpølsene og isen etter nasjonaldagsfeiringen fikk tydeligvis god grobunn i Ørn-beina. Vi virket tunge og lite duellvillige i begynnelsen av kampen, og fikk heller ikke til all verden med kula. Etter hvert tok det seg opp noe, og når Sebbes kanonkule glir gjennom hendene på Frelsesarmeens keeper og inn Perleporten er vi i gang. 1-0! Sakte men sikkert begynner vi å spille fotball, tidvis også riktig så pen fotball. Entouch, korte pasninger gjennom midten, gjennomspill på flankene. Tiki-taka á la Ørn! I motsetning til Tito Villanovas stuttvokste teknikere klarer vi ikke å score på sjansene våre - og vi får en hel del utover i omgangen. Hurtig-Nils løper dessverre på seg strekk i bestrebelsene, og erstattes av en myndig trener. Frelsesarmeen er slettes ikke noe dårlig lag, men skaper heller ikke de helt store sjansene foran målet til Vegard. I det minste ikke før den residente midtbane-Moses deler Ørn-forsvaret med en presis pasning og en av armeens menn smeller læret i nettmaskene. 1-1, og det murres på Dælenga. Frelsesarmeen værer blod (og ild?), og kort tid etter er det på ny hett foran Ørns burvokter. Heldigvis har vi Eirik tilbake fra depresjon, etter at Spurs nok en gang bæsjet på leggen og havnet utenfor CL-plass. Vår lengste mann plasserer samtlige nordlandske centimetre horisontalt på mållinja for å hindre scoring, og til tross for at de himmelske skarer roper på hands vifter kampens gode dommer spillet videre.
Pausen kommer og går, og da andre omgang starter mener Ørn alvor. Finspillet fra første fortsetter, og sjansene kommer oftere enn en nymfoman prestedatter i en militærleir. Sebbe alene kunne ha puttet 5! I mål, ikke i prestedattera. Eivind S får også flere muligheter til å få notert navnet andre steder enn i den røde kortstatistikken, men gudsforlatte heavyrockere kan ikke regne med å få noe særlig med hjelp fra oven. Robel, derimot, har trolig flere stjerner i søndagsskoleboka enn vår langhårede venstreving. I det vi begynner å mistenke for å være et innøvd triks plasserer svensken et frispark omtrent fra midtbanen høyt oppe i keepers venstre hjørne. Easy - 2-1! Vi får store rom sentralt i banen, og benytter dem også forholdsvis godt. Frelsesarmeen sliter. Lobbe-Chrille danser piruett etter piruett på midten. Daniel legger ned en herlig innsats på flanken og slår inn foran mål, og ballen havner til slutt hos den hvite Sydney - Pierre! Franskmannen setter inn 3-1 fra kort hold, og gjør med det sitt første mål i grønt og sort - sacre bleu! Resten av kampen går med til å forsvare seg, og selv om vi slipper oss ned noen hakk klarer ikke Frelsesarmeen å score. Vi vinner fortjent, og ekstra gledelig er det at vi vet at vi har flere gir inne. Kanskje vi kommer i toppform FØR ferien denne gang? Neste uke venter serieleder Ready 2. Resultatet i den kampen bør gi oss en pekepinn på hvordan vi ligger an, og hvor sterk avdelingen vår er. Until then - så fjæra fyk!
Lagoppstilling
Vegard - Sigurd, Øystein, Eirik, Murer'n - Chrille, Robel (1), Sebbe (1), Eivind S - Nils, Pierre (1).
Innbyttere: Stian, Daniel M, Erlend.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar