Oslo-Ørn hadde blåst opp brystkassa før møtet med serietoer Wam-Kam. 1-3-tapet fra vårsesongen var en kamp der vi følte vi fortjente bedre, og oppildnet fra nesten-poenget mot NIH hadde vi trua i dag. Vi hadde som ambisjon å jobbe knallhardt, og prøve å spille ball når vi hadde den. Vi kom bra i gang, og de fintspillende offensive spillerne våre fant rom og hverandre. Oddbjørn var tidlig igjennom etter et sterkt raid, men fikk dessverre ballen på venstrefoten. Like etter fikk vi frispark, som ble slått på bakerste stolpe, der co-trener-Eltvik kom fri fra den slappe markeringa, men maktet å styre ballen utenfor fra fire meter. Wam-Kam prøvde seg på lange baller i bakrom, sannsynligvis inspirert av en noe temposvak backfirer. Det ble likevel ikke de store farlighetene før etter et knapt kvarter. En WK-midtbanespiller fanger en nedfallsfrukt på 25 meter, og får dessverre altfor god tid til å prøve lykken (vi nekter å tro at han siktet). Skuddet ble bra, og nesten helt opp i krysset. 1-0 - et tungt slag.
Derifra mannet Ørn seg opp, og Eivind, Frank, Henrik, Andreas med flere hadde flere lovende kombinasjoner, og en del hele og halve sjanser. Etter en drøy halvtime får vi bevis for at Herren lønner sine tro tjenere. Henrik jager en av mange tilsynelatende håpløse langpasninger. Ballen stopper i det høye gresset ved dødlinja, og Henke triller til Frank som har litt bedre vinkel. Fra litt ut mot hjørnet av sekstenmeteren legger Frank ballen iskaldt i lengste kryss. 1-1! De fleste ville nok prøvd på innlegg herifra, men ikke Frank!
Nå begynte troa virkelig å feste seg i Ørnebrystene, og vi står godt opp i Wam-Kam. Midtbanen, anført av "Dyret" Robert dekker mye, og det er stort sett langballer som skaper problemer. Noen små minutter før pause avklarer vi en corner, og Andreas driver i gang kontringen. Eivind får ballen, tar noen Messi/Ronaldo-oversteg og trekker på seg det som er av WK-forsvarere. I det perfekte øyeblikket triller han ballen videre til Frank, som stormer innover i 16-meteren. Ballkunstneren fra Stryn stoper, venter og venter, helt til to forsvarere ser ut til å lage en mandig Club Sandwich av ham. Så drar han vekk begge to, og de ligger sprellende og brølende igjen mens Frank prikker ballen inn til side for keeper. 1-2!
I pausa har vi trua på at vi skal klare dette, og co-treneren garanterer at vi vinner om vi får 1-3-målet. To minutter ut i andre omgang får vi akkurat dét. Eivind drar opp på venstresida, og trer igjennom Joachim eller Andreas (?) som stormer mot dødlinja. Innlegget går akkurat dit det skal, nemlig der det er to Ørn-spillere. De to toppscorerduellantene, Frank og Henrik, har en brytekamp om hvem som skal få sette ballen i mål fra 1 meter, og etter det vi kunne se var det Henrik som skled ballen inn med en ukjent kroppsdel. Det er forøvrig blitt litt av et varemerke for denne "bakerste-stolpe-assasin'en". Nå ser alt lyst ut, men det skulle bli mer action.
Wam-Kam tar sats, og anført av en liten midtbaneelegant skjer det mye. 2-3 kommer knappe ti minutt etter vår siste scoring. Et skudd fra 20 meter går via co-treners brede bakende, og utmanøvrerer Morten så vidt. WK fortsetter å trykke på, og en corner skulle gi dem utligningen. En markeringssvikt, igjen, gjør jobben enkel for WK'eren, som på Karate Kid-vis styrer ballen i mål fra tre meter. 3-3. Etter dette spiller vi oss til en ny kjempesjanse på Oddbjørns gjennomløping på venstresida, der innlegget er noen kusehår fra å bli styrt i mål. I stedet er det WK som bryter høyt i banen, og spiller seg igjennom midtforsvaret vårt, og triller ballen i lengste hjørne. 4-3. Nå er det virkelig alvor her, og Ørnene ser ut som en utrydningstruet art.
WK fortsetter å trykke på en periode, og har noen fete tilbud. Flaks, en dyktig Håkon og en dyktig Morten berger håpet. Og det var grunn til å håpe!
Når vi passerer 80 minutter ser det ut til at WK begynner å tenke opprykk, konsekvens og trygging av trepoengeren. Med fem minutter igjen driller Frank rundt med noen forsvarere og drar seg inn i feltet. Her blir han lagt i bakken. Alle hentydninger om svalestup faller på egen urimelighet, Ørner driver ikke med det. Straffa blir også erkjent av venstrebacken, som gled inn i Frank bakfra (!). Frank setter selvfølgelig straffa, og vi er igjen på oppadgående. 4-4. Det skjer ikke veldig mye de siste fem, men cornere i mot er selvsagt alltid farlig. Vi rir det av, etter en strålende innsats.
Vi var fornøyde etter kampen. Vi mener det er riktig å si at lagene hadde en omgang hver, og da tar vi uavgjort med rak rygg. Innsatsen og viljen til å spille ball er på plass, og da går det så meget bedre enn det gjorde en del kamper i vår. Etter å ha møtt topplagene tidlig i høst, skal vi nå begynne å sanke alvorlig med poeng utover.
Så fjæra fyk!
Lagoppstilling:
Morten - Oddbjørn, Anders, Håkon, Antoni - Henrik (1), Robert, Eivind, Kim André - Frank (3), Andreas.
Innbyttere: Murer'n, Aslak, Joachim.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar