De færreste trodde vel det skulle bli noe av kampen mellom Oslo-Ørn og OSI 3 etter at Oslo ble utsatt for et regnvær man ikke har sett maken til siden en viss båtbygger ved navn Noah var yrkesaktiv. Men kamp ble det. Til de grader. Det ble av svært naturlige årsaker aldri spesielt velspilt på Ekeberg 3, men begge lag tok igjen for den manglende festfotballen med stygge etterslenger, kjeftbruk og sleivpasninger. At ikke 7. divisjonsfotball får større mediedekning er for oss en gåte.
Ever change a drawing team. Oslo-Ørn stilte nok en gang med et mannskap som var temmelig forskjellig fra kampen før, og måtte til og med kalle inn en gammel helt som superreserve for å fylle benken. Reid stilte villig opp til sin årlige 11er-kamp, og Ørn-fansen satte sin lit til at sørlendingen skulle følge opp fjorårets innhopp, som resulterte i to scoringer. Grunnet udugelig kollektivtransport valgte en ikke-oppvarmet trener å benke seg selv, og en sjokkskadd Andersson gikk inn i midtforsvaret sammen med Eirik. Også på keeperplassen var det nytt blod å spore, der vår hjemvendte englandsproff Vegard dro på seg keeperhanskene etter at Morten muligens ikke rakk frem i tide.
I Ekeberg-sumpa var det eksiltorshoverne som tok ledelsen, til tross for at OSI trolig hadde et lite overtak i starten av kampen. Det kjempes, løpes og skrikes. Vegard har et par gode redninger som holder oss unna et demoraliserende baklengsmål. Ørna klarer å ri av stormen, og begynner å skape sjanser selv. Midtveis ut i omgangen resulterer det i scoring, når Joachim sklir inn et innlegg fra venstrekanten. 1-0 til Ørn! Etter dette overtar vi mer av spillet, og klarer å skape et par brukbare sjanser. Spesielt Frank, Stian, Eivind og nykommer Marius viser fine takter. Marius er det også som får æren av å sende Ørn opp i 2-0 etter herlig kjemping og et flott angrep! Frank er nest sist på ballen, og har bedt spesifikt om at dette faktum skal nevnes i referatet. I andre kamp på rad har Oslo-Ørn opparbeidet seg en tomålsledelse, denne gangen må det vel holde?
Svaret er nei. Vi beholder riktignok ledelsen til pause, men kort tid etter hvilen putter OSI etter labert forsvarsspill hos oss. 1-2, og nervene setter inn. Midtveis i omgangen skjer det uunngåelige - OSI utligner. 2-2. Ørn har gått helt lekk, og slipper inn et tredje mål kort tid etter utligningen. 2-3, og håpet om tre poeng svinner. Banen er tung, beina er tunge, men kjeften fungerer greit. Kampen hardner til, og når til og med Eivind blir hissig og Panzer-Frank begynner å gå til i duellene vet vi at det er alvor. Høstsesongen har imidlertid vist oss at dette Ørn-laget har begynt å kjempe helt til siste slutt, i motsetning til vårsesongen, hvor vi la oss på rygg med skinkene spredt etter det første baklengsmålet. For tredje kamp på rad klarer vi å innhente en ledelse, og det er kampens kanskje beste spiller, Eivind, som spilles gjennom og avslutter kaldt i keepers venstre hjørne. 3-3, noe som står seg til kampens lite fløyteglade dommer blåser av matchen. Som et bilde på hvor mye krefter denne kampen kostet oss kan vi nevne at Andersson, som MIDTSTOPPER, var nede i knestående etter kampslutt.
Vi ligger dermed fortsatt på en utsatt 8. plass på tabellen, 3 poeng foran Türk Genclik. På den positive siden har vi nå unnagjort de fire topplagene, og spilt uavgjort mot 3 av dem (med et knepent tap mot det siste laget). Vi har også klart å utligne i kamper vi har havnet under, noe som viser at fighteregenskapene i gruppa har blitt mye bedre enn i vår. På den negative siden klarer vi ikke å avgjøre kamper vi leder, og dermed heller ikke skaffe oss tre kjærkomne poeng. Vi har igjen fire kamper til å berge plassen på: Lille Tøyen 2 (B), Vestli 2 (B), Türk Genclik (H) og Press (B). Det er bare å brette opp ermene.
Lagoppstilling:
Vegard - Antoni, Eirik (k), Andersson, Murer'n - Joachim (1), Eivind (1), Robert, Stian - Frank, Nils.
Innbyttere: Reid, Marius, Glenn, Sigurd
Takk for benevnelsen som "et av fire topplagene" Raust
SvarSlett