Det er bare å erkjenne fakta. Vi ble rundspilt, latterliggjort og pissa på. Oslo-Ørn gikk på sitt største tap i manns minne, hele 9-0 til NIH sto det da dommeren blåste for 90 minutter. Ikke siden 1-8 hjemme mot Indre Østham i 2009 har vi gått på et like ydmykende nederlag. Mishagsytringene hagler mot trenerduoen Eltvik og Thune fra en stadig mer fiendtlig innstilt fanklubb.
I ærlighetens navn skal det sies at vi tapte for et langt bedre lag. NIH beveget seg mer, spilte ballen inn bak backene våre og eide kampen fullt og helt. Vi skapte knapt en sjanse, og ble løpende mellom som forvirrede høns. Vi hadde riktignok en stygg forfallsliste, men når vi allikevel har 3 mann på benken kan ikke det brukes som en unnskyldning. Med flere faste forsvarere ute, plasserte trenerduoen seg selv i midtforsvaret. Lite ante de om hvilke katastrofale konsekvenser dette skulle føre til. Vi startet kampen med å ligge lavt, og satte ikke inn presset før midt på banen. De første 10-12 minuttene henger vi godt med, og tempoet føles ikke avskrekkende. Da skjer det at vi slipper til NIH på en corner, og en umarkert spiller setter ballen i mål fra kort hold. Totalt unødvendig, og svært demoraliserende. Like etterpå skjer det samme igjen. På et frispark fra høyre slipper vi markeringene totalt, og en ensom NIH-spiller får en enkel jobb med å øke til 2-0. 3-0 og 4-0 følger før pause, og et skremmende tamt Oslo-Ørn går rystet inn til hvilen. Vi henger ikke med i det hele tatt, og blir altfor passive i press og dueller.
Etter pausen bestemmer vi oss for å prøve å sette høyere press, uten særlig hell. NIH fortsetter imidlertid der de slapp i første omgang, og innen kort tid ligger ballen igjen i nettet bak en stadig mindre fornøyd keeper Eriksen. Ørn har resignert, mens et NIH med blod på tann går for tosifret. Vi slipper unna - såvidt, etter at dommeren fint kunne ha dømt straffe på overtid etter en klønete felling fra en tungbeint trener Thune. Kampen ender 9-0, og Ørn reiser hjem i skam.
Nest sist på tabellen etter tre kamper med 3-11 i målforskjell var ikke helt det vi hadde sett for oss før seriestart. Opprykksambisjonene må saktens revurderes etter dette, men sikkert er det i hvert fall at vi må heve oss enormt til kampen mot serieleder Wam-Kam neste mandag. Dette var Ørn på sitt verste, og ingen av oss har lyst til å oppleve noe slikt igjen. Vi kan mye bedre enn dette, men da må vi snart begynne å vise det, i tillegg til at vi må unngå å slippe inn unødvendige mål tidlig i kampen. Første mulighet til å riste av seg skuffelsen er på trening i morgen, deretter tar vi helg og forbereder oss til å vise en helt annen side av Oslo-Ørn mot Wam-Kam! Herfra kan det i det minste bare gå én vei - oppover.
Lagoppstilling:
Morten - Oddbjørn, Eltvik, Sigurd, Murer'n - Knut - Eivind, Stian, Andersson, Henrik - Gill.
Innbyttere: Antoni, Robert, F, Cato.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar