Avdelingsoppsettet for 7. divisjon er klart!

Da er det klart hvilke lag Oslo-Ørn møter i 7. divisjon 2012. Vi har blitt plassert i avdeling 1, sammen med følgende lag:

Rufus - 602: 10. plass (2-4-12, 36-61) 10p

Tveita - 801: 1. plass (12-2-0, 71-22) 38p

Gøy-Nor - 802: 1. plass (16-0-0, 83-21) 48p

Fortuna Oslo - 804: 2. plass (11-0-3, 60-20) 33p

Frelsesarmeen - 702: 4. plass (8-4-6, 40-34) 28p

Lille Tøyen 2 - 702: 5. plass (9-0-9, 70-67) 27p

Oslo-Ørn - 702: 7. plass (4-4-10, 40-65) 16p

Høybråten/Stovner 2 - 702: 10. plass (1-5-12, 20-53) 8p

Ullern 3 - 701: 6. plass (5-2-7, 35-37) 17p

Oldenborg 3 - 701: 1. plass (9-1-4, 38-26) 28p

Vi kommer tilbake med en nærmere analyse av lagene på nyåret.

Tilnærmet status quo etter årsmøtet

Og da tenker vi ikke på dinosaurrockerne fra London, men tilstanden i Oslo-Ørns trenerstab. For 11er-laget fortsetter Sigurd som trener, for 7-erlaget fikk Martin ny tillit, og hos veteran var det aldri noen diskusjon - der er Øyvind trener. Stian er fortsatt fotballformann. Den eneste endringen er at Eivind Paulsrud erstatter Anders i 11er-lagets trenerteam, etter at sistnevnte har valgt å legge sko og trenersaueskinnsjakka på hylla.

Fra årsmøtet rapporteres det også om at klubbens økonomi er positiv for første gang på svært lenge, noe som er ekstremt gledelig!

Ellers var det et forholdsvis vellykket årsmøte, med utdeling av masse flytende heder og ære, kasting av ordstyrer og endeløse monologer med påfølgende kverulering. Dessuten var ett av Underberger-beltene kommet til rette!

Nå blir det kondisjonstrening frem til jul, og deretter blir det teknisk og taktisk finpussing fra januar av. Så fjæra fyk!

Den gylne årgangen har ikke glemt gamle kunster

For det var nemlig ingen andre enn Golden Age-laget som gikk til topps i den prestisjefylte Oslo-Ørn-cupen, etter å ha beseiret dagens 11er-lag med 3-1 i finalen. Etter at finalen lenge var jevnspilt senket 11er-lagets trener egen skute med et elegant selvmål, og da gullørnene la på til 2-0 var det liten tvil om hvor seieren skulle havne.

At vi klarte å stille hele 4 lag er intet annet enn imponerende (veteran stilte sågar med hele 14 mann!), og sosialt sett var dette en veldig trivelig affære. Det sportslige utbyttet var kanskje hakket lavere, men det spiller ingen rolle. Moro var det også at vi endelig fikk spille hjemmekamp på Dælenga igjen, vi gleder oss allerede til 2012-sesongen!

Resultater Oslo-Ørn-cupen 2011:

Golden Age - OØ 7er 0-0
OØ 11er - Veteran 5-0

Golden Age - Veteran 2-0
OØ 7er - OØ 11er 0-3

Golden Age - OØ 11er 2-1
Veteran - OØ 7er 0-2

Finale
Golden Age - OØ 11er 3-1

Bronsefinale (straffekonk.)
Veteran - OØ 7er 5-4

Oslo-Ørn-mesterskapet 2011

Ikke ulikt Harlem Globetrotters er Oslo-Ørn svært opptatt av å spille showkamper, det er tross alt viktig å gi noe tilbake til et trofast publikum. Fredag 4. november vil giganter brake sammen på Dælenga, da Ørnene fra Torshov skal innvie den nye hjemmematta. Det er nemlig duket for Oslo-Ørn-mesterskapet 2011! Der andre inviterer Barcelona, Inter eller Notts County velger vi å kun invitere oss sjøl - man får tross alt ikke mer moro enn det en gjør med seg sjøl (M. Fleksnes).

Oslo-Ørn slår dermed på stortromma og stiller opp med hele fire lag: Oslo-Ørns 11-erlag, Oslo-Ørns 7er-lag, Oslo-Ørns veteranlag og et sammensatt Ørn-lag fra gullalderen på 2000-tallet. Turneringen starter kl 19.00, oppmøte 18.30. Kampene spilles 1x15 på 7er-bane, og alle lagene skal møtes. De to beste lagene møtes til finale ca. kl 20.15, mens bunnlagene må ut i straffekonk for å unngå jumboplassering.

Etter turneringen blir det styrkedrikk, juging og fotballfilosofi for viderekomne på et dertil egnet sted.

Informasjon om spillertropper og kampoppsett vil bli lagt ut senere.

Vel møtt!

Statistikk for sesongen 2011

Da er tallenes tale klar. Statistikken lyver som kjent aldri, her kommer den nådeløse dommen over Oslo-Ørns 11er-lag 2011. Til glede for alle brilleslanger, faktanerder og Arne Scheier der ute, here goes:

KAMPOVERSIKT
Kampene føres på følgende format: Totalantall: Navn (seriekamper - cup - tr.kamper)

19 kamper
Eivind S (15 - 1 - 3)
Eirik (14 - 1 - 4)
Morten (15 - 1 - 3)
Sigurd (16 - 0 - 3)

18 kamper
Christian (16 - 0 - 2)
Stian (13 - 1 - 4)

17 kamper
Murer'n (15 - 1 - 1)
Oddbjørn (15 - 1 - 1)

16 kamper
Frank (14 - 1 - 1)

15 kamper
Joachim (14 - 0 - 1)

14 kamper
Anders (11 - 0 - 3)
Antoni (14 - 0 - 0)
Håkon (12 - 1 - 1)
Nils (11 - 1 - 2)

13 kamper
Henrik (11 - 1 - 1)
Knut (9 - 1 - 3)

12 kamper
Andreas (10 - 0 - 1)
Robert (11 - 0 - 1)

10 kamper
Aslak (9 - 1 - 0)

8 kamper
Kim André (6 - 1 - 1)

7 kamper
KA (3 - 1 - 3)

6 kamper
Gill (4 - 0 - 2)
Øyvind (3 - 0 - 3)

4 kamper
Svein Ove (1 - 1 - 2)

2 kamper
Chrille (0 - 0 - 2)
Cris (0 - 1 - 1)
Daniel (2 - 0 - 0)
Reid (1 - 0 - 1)
Salah (0 - 0 - 2)
Vegard (1 - 0 - 1)

1 kamp
Ahmed (0 - 0 - 1)
Amund (0 - 0 - 1)
Andreas F (1 - 0 - 0)
Binyam (0 - 0 - 1)
Cato (1 - 0 - 0)
Einar (1 - 0 - 0)
Eivind P (1 - 0 - 0)
Erik K (0 - 0 - 1)
Glenn (1 - 0 - 0)
Josef (0 - 0 - 1)
Marius (1 - 0 - 0)
Martin (0 - 0 - 1)
Nico (0 - 0 - 1)

MÅL
Målene føres på følgende format: Totalantall: Navn (serie - cup - tr.kamp)

9 mål
Henrik (8 - 0 - 1)

7 mål
Frank (7 - 0 - 0)

6 mål
Stian (2 - 0 - 4)

5 mål
Nils (5 - 0 - 0)

4 mål
Christian (3 - 0 - 1)
Eivind (2 - 1 - 1)

3 mål
Andreas (2 - 0 - 1)

2 mål
Anders (2 - 0 - 0)
Joachim (2 - 0 - 0)
Eirik (2 - 0 - 0)

1 mål
Håkon (1 - 0 - 0)
KA (1 - 0 - 0)
Kim André (1 - 0 - 0)
Knut (1 - 0 - 0)
Marius (1 - 0 - 0)

GULE/RØDE KORT

Røde
1 - Håkon, Oddbjørn, Eirik

Gule
5 - Stian
3 - Morten, Nils
2 - Christian, Sigurd, Oddbjørn, Eirik
1 - Øyvind, Gill, Knut, Andreas, Joachim, Robert, Antoni, Eivind P

TRENINGSOPPMØTE
Alle med flere enn 10 treninger er med i statistikken.
Format: Totalantall: Navn (innetrening/utetrening)

31 - Stian (21/10)
29 - Sigurd (18/11)
19 - Henrik (16/3)
17 - Murer'n (14/3), Antoni (7/10)
16 - Morten (11/5)
15 - Andreas (14/1), Eirik (14/1)
14 - Anders (14/0)
13 - KA (13/0), Kim André (11/2), Reid (10/3), Frank (8/5)
12 - Øyvind (7/5)
11 - Svein Ove (11/0), Eivind S (8/3), Oddbjørn (3/8)

Oslo-Ørn berget plassen etter dramatisk serieinnspurt

Etter å ha brukt sesongen til å male seg inn i et hjørne var det ingen annen utvei enn å slå Press dersom Ørna fra Torshov skulle være garantert 7. divisjonsspill neste sesong. Vårens kamp endte med solide 4-1 til Oslo-Ørn, etter at Frank scoret alle målene. Vi visste også at Türk Genclik møtte et godt Vestli 2-lag i siste runde, og så vel strengt tatt for oss at dette skulle gå veien. Uansett, kampene skal spilles først, og det var en usedvanlig konsentrert Ørn-gjeng som inntok den fine matta på ærverdige Frogner stadion. Endelig har kretsen innsett at vår overjordiske teknikk behøver godt ordnede forhold for å komme til sin rett!

Press-fansen møtte manns- og kvinnssterke opp, og sørget for det som i 7. divisjonsmålestokk må kalles tyrkiske tilstander på tribunen. Publikumsrekord i avdelingen? Definitivt. Stålnervene sviktet imidlertid ikke bortelaget, muligens grunnet mange års inntak av beroligende midler, og de grønn- og svartkledde tok kommandoen fra avspark. Det viste seg ganske fort at dette var et langt bedre lag enn det Press-laget vi møtte før ferien, men vi klarte å spille til dels god fotball allikevel. Vi slapp heller ikke hjemmelaget til spesielt mange muligheter. Håkon inntok ryddeguttrollen på midten med bravur, og startet nye angrep umiddelbart etter at ballen var gjenvunnet. I det hele tatt viste vi en aggresjon i ballgjenvinningsfasen som har vært fraværende store deler av sesongen. Press ble satt under press, og vi skaper noen halvsjanser. På motsatt banehalvdel må også keeper-Morten i aksjon ved flere anledninger, men vi føler aldri at vi har mistet grepet om kampen. Ørn fortsetter å male på, og til slutt er det Nils som sprekker kampens jomfruhinne. Fint kombinasjonsspill på midten leder til en pasning ut på høyrekanten til Joachim, som slår et glitrende innlegg til Nils på motsatt kant. Målscorer-Nils feier ballen i mål, og det står 1-0 til Oslo-Ørn!

I andre omgang får vi det tøffere enn i første, og sliter med å holde Press fra livet. Vertene kommer til flere store muligheter, blant annet må Morten ut i full strekk for å skyfle en ball ut til corner. Årets redning? Press har også et par stolpeskudd, og ved en anledning blir trener Thune nødt til å tyne det siste ut av strekkskadde bein for å få ballen unna mållinjen. Jubelen kan dermed slippes løs da Nils setter inn sitt andre for kampen. Etter nok et godt innlegg fra høyrekanten lader Nils volleyfoten, og mens ti andre Ørn-spillere kveler et "NEI!" fyker ballen inn i keepers venstre hjørne. 2-0! Press gir ikke opp av den grunn, og tidvis er det rene beleiringen inne på Ørns banehalvdel. Oppildnet av et soprandominert publikum gasser de hvitkledde på, men må omsider innse at slaget er tapt. Oslo-Ørn beholder plassen i 7. divisjon!

Vi (og formodentlig Press) antok at dette medførte nedrykk for Türk Genclik, men med sterke 5-2 mot Vestli 2 oppe på Furuset er det mandagens motstander som må ta turen ned i divisjonssystemets kjeller. I Oslo-Ørn gleder vi oss derimot allerede til terminlista for neste sesong legges ut, og om opprykksambisjonene fra foregående sesong er redusert en smule, så skal vi i det minste klare å klore oss fast på øvre halvdel av tabellen. Ørneredet tar en ufortjent pause på ubestemt tid, men til neste gang - så fjæra fyk!

Lagoppstilling:

Morten - Sigurd, Eirik, Christian, Murer'n - Henrik, Håkon, Eivind, Nils (2) - Frank (k), Antoni.

Innbyttere: Joachim, Aslak, Stian, Daniel, Eivind P.

Rykker vi ned?

Før siste serierunde ser nedre del av tabellen slik ut:

7. Press 14 poeng 37-66 (-29)
8. Oslo-Ørn 13 poeng 38-65 (-27)
9. Türk Genclik 13 poeng 37-72 (-35)
10. H/S 2 8 poeng 20-50 (-30)

I henhold til NFFs kampreglement har målforskjell forrang foran innbyrdes oppgjør. Dette innebærer at vi har 8 plussmål å gå på i forhold til Türk Genclik, men begge lag har like mange poeng. Siste serierunde spilles slik for de to lagene:

Press - Oslo-Ørn
Türk Genclik - Vestli 2

Utgangspunktet er altså at vi må ha et like godt resultat som Türk. Dersom Türk vinner, må vi vinne. Dersom de spiller uavgjort, må vi ha minst uavgjort. Dersom de taper, kan vi også tape - forutsatt at vi ikke taper med 8 mål mer enn Türk. Det samme gjelder ved seier - hvis Türk vinner med over 8 måls margin i forhold til oss, går vi ned.

Med andre ord - en seier på mandag vil være utrolig viktig. Da slipper vi å være avhengige av at Vestli skal gjøre jobben for oss.

Så fjæra fyk!

Kampen mot Press flyttet

Den viktige sistekampen mot Press har blitt flyttet til Frogner kunstgress. Tidspunktet er også endret, fra 17.30 til 20.15.

Altså:

Press - SK Oslo-Ørn
Frogner kunstgress
Mandag 26. september
Kl 20.15

Neglebitende serieinnspurt i vente

Dette var kampen da Oslo-Ørn skulle reise skuta, snu kjerringa og reise hjem fra Ekeberg med 3 poeng. Türk Genclik skulle kjempes i senk, slik at det unge, lovende mannskapet fra Torshov kunne gå inn i siste seriekamp i visshet om at det også neste sesong ville bli 7. divisjonsfotball på Dælenga. Slik skulle det ikke gå.

Til tross for skader, suspensjoner og mange forfall var det et optimistisk Ørn-lag som skred til verket. I en 4-5-1-formasjon var tanken at vi skulle klare å kontrollere midtbanen, noe vi også fikk til brukbart i starten av kampen. Vi fikk også utnyttet det enorme rommet på Türks venstreside ved å sende Oddbjørn på stadige løp oppover kanten. Til tross for et par tendenser klarer vi imidlertid ikke å skape de helt store farlighetene, og da skjer det som har skjedd endeløse ganger denne sesongen - rot i Ørn-forsvaret, og 0-1 til motstanderen. Dette var et Tyson-slag i trynet på lagmoralen, og Ørns vante taktikk med å forsøke å kjefte dommeren til fornuft ble gjeninnført. Tomme tønner ramler mest, og kort tid etter får vi 0-2 i ræva etter klabb og babb i de bakre rekker. Nedrykksspøkelset kan skimtes over Ekeberg kunstgress. Vi har spesialisert oss på å spille med handicap hittil i år, det vil si å la motstanderen lede med ett eller flere mål, noe vi altså greier igjen. Et annet kjennetegn ved Oslo-Ørn på høstsesongen er imidlertid at vi har klart å kjempe oss inn i kampen igjen, og også denne gangen lyktes vi med det. Eirik stiger til værs som en annen beskjegget værballong og skaller inn corneren fra formann Furulund. 1-2, og there's hope in a hanging snore. Snøret ble dessverre kuttet rett av da Türk går opp til 1-3 før pause.

Tomålsledelser har blitt tatt igjen tidligere, og av dårligere lag enn Oslo-Ørn. Da kampens dommer tildeler Ørn straffe og viser ut synderen ser det brått lysere ut for fugla fra øst. At det røde kortet er horribelt idømt får så være, i nød spiser fanden fluer. Andersson, med stresspuls som en avdød pensjonist, rusler frem til straffemerket. Og setter ballen utenfor. Et fortvilet stønn går gjennom et kollektivt Oslo-Ørn. Allikevel er det vi som fortsetter å presse, nå i 4-4-2. Om vi ikke får sjanser helt i Torres-klasse er det utvilsomt Oslo-Ørn som har overtaket i denne perioden. Mot slutten av kampen tar derimot Türk mer og mer over, spesielt da vi flytter opp Eirik på topp i et desperat forsøk på å score. Kapteinen tar ansvar, går i krigen, setter inn 2-3, og får sitt andre gule for kjeftbruk. Ørn går tom for tid, og nervene står i høyspenn foran kommende mandag når nedrykksdramaet skal avgjøres.

Lagoppstilling:

Morten - Sigurd, Anders, Eirik (k - 2), Murer'n - Oddbjørn, Eivind, Christian, Stian, Joachim - Antoni.

Innbyttere: Håkon, Einar, Daniel.

Kampen mot Forfatterlandslaget flyttet

Det er ingen hemmelighet at celebre opptredener medfører strenge sikkerhetstiltak. Etter at Oslo-Ørn ble annonsert som Forfatterlandslagets motstander under Oslo Bokfestival har Politiets Sikkerhetstjeneste hatt nervene i høyspenn, og på grunn av terrorfrykt har kampen blitt flyttet fra den harde og værbitte østkanten til tryggere omgivelser på Oslo vest, nærmere bestemt Frigg-feltet/Tørteberg kunstgress. Kampstart er fortsatt klokken 19.00. Vel møtt - så pennefjæra fyk!

Ny nedtur i regnet på Stovner

Hvor skal man starte? Med en katastrofal åpning på kampen? Med en, mildt sagt, mindre god dommer? Eller med et Oslo-Ørn-lag som ikke melder seg på i det hele tatt?

I høljregnet oppe på Stovner ble Torshovs finest utspilt av Vestli 2, og sendt hjem med stygge 0-6 i bagasjen. Vi er nå avhengige av å unngå tap mot Türk Genclik i neste kamp dersom vi ikke ønsker å kalle oss et 8. divisjonslag neste sesong. Heldigvis for oss tapte også Türk 0-6 denne runden, men laget fra Stubberudmyra har én kamp mindre spilt. Vi setter vår lit til at NIH vinner hengekampen, og at vi klarer å gjøre vår del av jobben hjemme på Dælenga førstkommende mandag.

Vi må i såfall være betraktelig mer skjerpet i neste kamp dersom vi skal ha håp om poeng. For n'te gang slipper Oslo-Ørn inn mål få minutter etter at dommeren har blåst i fløyta for første gang, 0-1, og dårlig stemning. 0-2 kommer før det har gått ti minutter, etter at dommeren på uforklarlig vis lar være å blåse da en Vestli-spiller er milevis i offside. Når også 0-3 kommer på en svak dommeravgjørelse begynner humøret i Ørn-leiren å nærme seg nullpunktet. Oppoverbakken er bratt, og selv om vi tidvis kommer bedre inn i kampen lar vi Vestli få alt for mye spillerom. Johnny fra Stovner & co er raske til beins, og pasningsspillet er på et høyere nivå enn Ørns miserable mæling. Til pause står det 0-4, og for å strø litt ekstra salt i såret unngikk kampens dommer å gi oss straffe på en åpenlys hands. Vi feiret med andre ord med kaffe og kaker i pausen.

Andre omgang ble jevnere, men ettersom vi skulle ta igjen en firemålsledelse ble det aldri ordentlig kamp. Vi hadde et par halvsjanser, men skapte få virkelige farligheter. Enklere blir det ikke da dommeren bestemmer seg for å gi Oddbjørn rødt kort etter selv å ha dyttet til Ørn-spilleren (!). Det er greit at man ikke skal forvente en hær av Collina-er så langt nede i divisjonssystemet, men det får da være grenser for oppførsel. Med 10 mann er vi sjanseløse, om vi ikke var det fra før, og et straffespark (korrekt idømt) og en kontring besegler Ørns skjebne. 0-6 - stygge sifre mot et helt OK lag som vi burde ha prestert langt bedre mot.

Det er en rekke ting å ta tak i her, som mangelen på ordentlig oppvarming (trenerens ansvar), mangelen på konsentrasjon, mangelen på vilje og innsats og mangelen på godt treningsgrunnlag. Sånn rent galgenhumoristisk sett har vi i det minste solidaransvar for den dårlige prestasjonen, det er kun Eivind som får godkjentstempel fra Jesperud kunstgress. Torsdag er første mulighet til å få fart på beina, da vi har trening på samme tid og samme sted. Fredag spiller vi oppvisningskamp, noe som vil være en gyllen mulighet for sosial bonding i England '96-stil. Mandag spiller vi sekspoengerskamp mot Türk Genclik, Ørneredet forventer glødende innsats, stål i bein og armer og blod på trøya!

Lagoppstilling:

Morten - Oddbjørn, Håkon, Eirik, Antoni - Christian, Henrik, Eivind, Stian - Joachim, Andreas.

Innbyttere: Murer'n, Sigurd.

Bilder fra kampen mot H/S 2

Etter storstilt somling har Ørneredet endelig fått ut finger'n og lagt ut noen få bilder fra Oslo-Ørns kamp mot Høybråten/Stovner 2.

Oslo-Ørn i oppvisningskamp mot Forfatterlandslaget

Fredag 16. september har Oslo-Ørn blitt invitert til å spille oppvisningskamp mot Forfatterlandslaget i det som trolig blir høydepunktet under Oslo Bokfestival. Kampen spilles på en nyåpnet Dælenga Stadium of Light kl 19.00. Publikumsmagneten Oslo-Ørn burde ha alle muligheter til å imponere et kresent Litteratur-Norge, og vi satser selvsagt på fullt hus på Dælenga til denne begivenheten.

Ørns tidligere kamper mot forfatterne har endt 4-2, 0-2 og 0-0, så det er på tide at vi får BOKført en ny seier mot landslagets penneknekter. Oslo-Ørn var jo i hine hårde dage kjent som en klubb med sans for både litteratur, debatt og annen åndsutøvelse, og ryktene går allerede fra Schleppegrells gate til Storokrysset om at enkelte klubblegender fra denne gullalderen skal gjøre sitt A-lagscomeback i denne kampen. Ørneredet har ikke lyktes i å finne ut hvilken tropp Forfatterlandslaget stiller med, men denne siden bør kunne gi en viss pekepinn. Veddemålshaiene på Torshov har allerede begynt å legge ut odds for om hvorvidt Anne B. Ragde inntar en frekk sweeper-rolle, om Dag Solstad kommer til å vise glimt av magi i en gammeldags senterhalf-posisjon, eller om dette rett og slett kan bli Karl Ove Knausgårds kamp. Ørneredet oppfordrer også publikum til å følge tidligere Hødd- og Lyn-spiller Oddmund Vaagsholm med argusøyne.

Oslo-Ørn gleder seg til kampen, og håper lagets supporterfraksjoner Buruglene og Fugleskremslene innfinner seg på stadion i god tid før kampstart for å skape best mulig stemning. Så fjæra fyk!

Totalslakt på Bryn kunstgress

Etter vårens parodioppgjør mot Lille Tøyen 2, hvor motstanderen stilte 8 mann og flere juniorer og dermed ble sendt hjem med 2-12 i bagasjen, ante det oss at vi kom til å møte et lag på jakt etter blodhevn. At vi derimot skulle møte et lag bestående av (etter all sannsynlighet) kun 3. divisjonsspillere så vi ikke helt for oss. Ørneredet gir etter denne kampen sin fulle støtte til klubber som vil ha andrelagene over i en egen reserveliga, for dette var ikke spesielt moro å være med på.

Allikevel skred vi til verket med friskt mot, stål i bein og armer. I starten presset vi lavere enn vi har gjort de siste kampene, og klarte å ligge noenlunde greit i formasjon. Av en eller annen uforklarlig grunn skulle Lille Tøyen på død og liv slå lange baller i bakrom på en spiss som ikke var spesielt rask, så Ørn-forsvaret klarte å ta seg av det meste som kom. Når 0-1 først kom var det på et velplassert skudd fra like utenfor sekstenmeteren hvor Morten var dekket. Vi prøver å heve oss, men sliter med å etablere noe særlig spill mot et godt motstanderlag. Til pause står det 3-0 til Lille Tøyen. Vår største sjanse kommer på et godt gjennomspill fra Henrik til Aslak, som alene med keeper dessverre ikke treffer godt nok. Spillemessig skaper vi ikke veldig mange sjanser, men på den annen side har vi jobbet godt, og henger brukbart med.

Andre omgang, derimot, blir et sorgens kapittel. Derfor skal vi forbigå hele omgangen i stillhet, men nøye oss med å si at vi havarerer totalt. Lille Tøyen begynner å spille langs bakken, og rundspiller slitne Ørn-spillere. Hjemmelaget gir seg ikke før det står 12-0 i målprotokollen, og vi må innse at til og med "sammenlagtseieren" ryker. Det eneste lyspunktet på en helsvart dag er at Türk Genclik tapte stort mot Wam-Kam, slik at vi fortsatt ligger foran dem både på poeng og målforskjell. Ny sjanse på mandag, forhåpentligvis stiller ikke Vestli med førstelaget sitt mot oss.

Lagoppstilling:

Morten - Oddbjørn, Eirik (k), Sigurd, Murer'n - Nils, Henrik, Eivind, Stian - Frank, Joachim.

Innbyttere: Antoni, Anders, Aslak.

Ørneredet følger nedrykksstriden i 7. divisjon

Det tetner til i avgrunnen ned mot 8. divisjon, og med 4 kamper igjen å spille ser nedre halvdel av tabellen slik ut:

6. Vestli 2 20 poeng (37-43)
7. Press 14 poeng (34-54)
8. Oslo-Ørn 13 poeng (36-44)
----------------------------------------------
9. Türk Genclik 10 poeng (30-48)*
10. Høybråten/Stovner 2 6 poeng (17-40)

*Türk Gencliks resultat hjemme mot NIH er ikke registrert ennå.

Vi ser altså at H/S 2 er rimelig fortapt, mens Press, Oslo-Ørn og Türk Genclik slåss om å unngå den siste nedrykksplassen. Vestli 2 har etter alle solemerker berget plassen. Ørna har igjen 3 bortekamper, men har på den andre siden gjort seg ferdig med de fire øverste lagene. Det resterende programmet for lagene fra 7-9 plass ser slik ut:

15. runde
Wam-Kam v Türk Genclik
Lille Tøyen 2 v Oslo-Ørn
NIH v Press

16. runde
Press v Wam-Kam
Türk Genclik v OSI 3
Vestli 2 v Oslo-Ørn

17. runde
OSI 3 v Press
Oslo-Ørn v Türk Genclik

18. runde
Press v Oslo-Ørn
Türk Genclik v Vestli 2

Her kan det med andre ord bli spenning helt til siste runde - følg med!

Ørn ledet til pause, men måtte nøye seg med uavgjort

De færreste trodde vel det skulle bli noe av kampen mellom Oslo-Ørn og OSI 3 etter at Oslo ble utsatt for et regnvær man ikke har sett maken til siden en viss båtbygger ved navn Noah var yrkesaktiv. Men kamp ble det. Til de grader. Det ble av svært naturlige årsaker aldri spesielt velspilt på Ekeberg 3, men begge lag tok igjen for den manglende festfotballen med stygge etterslenger, kjeftbruk og sleivpasninger. At ikke 7. divisjonsfotball får større mediedekning er for oss en gåte.

Ever change a drawing team. Oslo-Ørn stilte nok en gang med et mannskap som var temmelig forskjellig fra kampen før, og måtte til og med kalle inn en gammel helt som superreserve for å fylle benken. Reid stilte villig opp til sin årlige 11er-kamp, og Ørn-fansen satte sin lit til at sørlendingen skulle følge opp fjorårets innhopp, som resulterte i to scoringer. Grunnet udugelig kollektivtransport valgte en ikke-oppvarmet trener å benke seg selv, og en sjokkskadd Andersson gikk inn i midtforsvaret sammen med Eirik. Også på keeperplassen var det nytt blod å spore, der vår hjemvendte englandsproff Vegard dro på seg keeperhanskene etter at Morten muligens ikke rakk frem i tide.

I Ekeberg-sumpa var det eksiltorshoverne som tok ledelsen, til tross for at OSI trolig hadde et lite overtak i starten av kampen. Det kjempes, løpes og skrikes. Vegard har et par gode redninger som holder oss unna et demoraliserende baklengsmål. Ørna klarer å ri av stormen, og begynner å skape sjanser selv. Midtveis ut i omgangen resulterer det i scoring, når Joachim sklir inn et innlegg fra venstrekanten. 1-0 til Ørn! Etter dette overtar vi mer av spillet, og klarer å skape et par brukbare sjanser. Spesielt Frank, Stian, Eivind og nykommer Marius viser fine takter. Marius er det også som får æren av å sende Ørn opp i 2-0 etter herlig kjemping og et flott angrep! Frank er nest sist på ballen, og har bedt spesifikt om at dette faktum skal nevnes i referatet. I andre kamp på rad har Oslo-Ørn opparbeidet seg en tomålsledelse, denne gangen må det vel holde?

Svaret er nei. Vi beholder riktignok ledelsen til pause, men kort tid etter hvilen putter OSI etter labert forsvarsspill hos oss. 1-2, og nervene setter inn. Midtveis i omgangen skjer det uunngåelige - OSI utligner. 2-2. Ørn har gått helt lekk, og slipper inn et tredje mål kort tid etter utligningen. 2-3, og håpet om tre poeng svinner. Banen er tung, beina er tunge, men kjeften fungerer greit. Kampen hardner til, og når til og med Eivind blir hissig og Panzer-Frank begynner å gå til i duellene vet vi at det er alvor. Høstsesongen har imidlertid vist oss at dette Ørn-laget har begynt å kjempe helt til siste slutt, i motsetning til vårsesongen, hvor vi la oss på rygg med skinkene spredt etter det første baklengsmålet. For tredje kamp på rad klarer vi å innhente en ledelse, og det er kampens kanskje beste spiller, Eivind, som spilles gjennom og avslutter kaldt i keepers venstre hjørne. 3-3, noe som står seg til kampens lite fløyteglade dommer blåser av matchen. Som et bilde på hvor mye krefter denne kampen kostet oss kan vi nevne at Andersson, som MIDTSTOPPER, var nede i knestående etter kampslutt.

Vi ligger dermed fortsatt på en utsatt 8. plass på tabellen, 3 poeng foran Türk Genclik. På den positive siden har vi nå unnagjort de fire topplagene, og spilt uavgjort mot 3 av dem (med et knepent tap mot det siste laget). Vi har også klart å utligne i kamper vi har havnet under, noe som viser at fighteregenskapene i gruppa har blitt mye bedre enn i vår. På den negative siden klarer vi ikke å avgjøre kamper vi leder, og dermed heller ikke skaffe oss tre kjærkomne poeng. Vi har igjen fire kamper til å berge plassen på: Lille Tøyen 2 (B), Vestli 2 (B), Türk Genclik (H) og Press (B). Det er bare å brette opp ermene.

Lagoppstilling:

Vegard - Antoni, Eirik (k), Andersson, Murer'n - Joachim (1), Eivind (1), Robert, Stian - Frank, Nils.

Innbyttere: Reid, Marius, Glenn, Sigurd

Hardt kjempende Ørn tok poeng mot topplag

Oslo-Ørn hadde blåst opp brystkassa før møtet med serietoer Wam-Kam. 1-3-tapet fra vårsesongen var en kamp der vi følte vi fortjente bedre, og oppildnet fra nesten-poenget mot NIH hadde vi trua i dag. Vi hadde som ambisjon å jobbe knallhardt, og prøve å spille ball når vi hadde den. Vi kom bra i gang, og de fintspillende offensive spillerne våre fant rom og hverandre. Oddbjørn var tidlig igjennom etter et sterkt raid, men fikk dessverre ballen på venstrefoten. Like etter fikk vi frispark, som ble slått på bakerste stolpe, der co-trener-Eltvik kom fri fra den slappe markeringa, men maktet å styre ballen utenfor fra fire meter. Wam-Kam prøvde seg på lange baller i bakrom, sannsynligvis inspirert av en noe temposvak backfirer. Det ble likevel ikke de store farlighetene før etter et knapt kvarter. En WK-midtbanespiller fanger en nedfallsfrukt på 25 meter, og får dessverre altfor god tid til å prøve lykken (vi nekter å tro at han siktet). Skuddet ble bra, og nesten helt opp i krysset. 1-0 - et tungt slag.

Derifra mannet Ørn seg opp, og Eivind, Frank, Henrik, Andreas med flere hadde flere lovende kombinasjoner, og en del hele og halve sjanser. Etter en drøy halvtime får vi bevis for at Herren lønner sine tro tjenere. Henrik jager en av mange tilsynelatende håpløse langpasninger. Ballen stopper i det høye gresset ved dødlinja, og Henke triller til Frank som har litt bedre vinkel. Fra litt ut mot hjørnet av sekstenmeteren legger Frank ballen iskaldt i lengste kryss. 1-1! De fleste ville nok prøvd på innlegg herifra, men ikke Frank!

Nå begynte troa virkelig å feste seg i Ørnebrystene, og vi står godt opp i Wam-Kam. Midtbanen, anført av "Dyret" Robert dekker mye, og det er stort sett langballer som skaper problemer. Noen små minutter før pause avklarer vi en corner, og Andreas driver i gang kontringen. Eivind får ballen, tar noen Messi/Ronaldo-oversteg og trekker på seg det som er av WK-forsvarere. I det perfekte øyeblikket triller han ballen videre til Frank, som stormer innover i 16-meteren. Ballkunstneren fra Stryn stoper, venter og venter, helt til to forsvarere ser ut til å lage en mandig Club Sandwich av ham. Så drar han vekk begge to, og de ligger sprellende og brølende igjen mens Frank prikker ballen inn til side for keeper. 1-2!

I pausa har vi trua på at vi skal klare dette, og co-treneren garanterer at vi vinner om vi får 1-3-målet. To minutter ut i andre omgang får vi akkurat dét. Eivind drar opp på venstresida, og trer igjennom Joachim eller Andreas (?) som stormer mot dødlinja. Innlegget går akkurat dit det skal, nemlig der det er to Ørn-spillere. De to toppscorerduellantene, Frank og Henrik, har en brytekamp om hvem som skal få sette ballen i mål fra 1 meter, og etter det vi kunne se var det Henrik som skled ballen inn med en ukjent kroppsdel. Det er forøvrig blitt litt av et varemerke for denne "bakerste-stolpe-assasin'en". Nå ser alt lyst ut, men det skulle bli mer action.

Wam-Kam tar sats, og anført av en liten midtbaneelegant skjer det mye. 2-3 kommer knappe ti minutt etter vår siste scoring. Et skudd fra 20 meter går via co-treners brede bakende, og utmanøvrerer Morten så vidt. WK fortsetter å trykke på, og en corner skulle gi dem utligningen. En markeringssvikt, igjen, gjør jobben enkel for WK'eren, som på Karate Kid-vis styrer ballen i mål fra tre meter. 3-3. Etter dette spiller vi oss til en ny kjempesjanse på Oddbjørns gjennomløping på venstresida, der innlegget er noen kusehår fra å bli styrt i mål. I stedet er det WK som bryter høyt i banen, og spiller seg igjennom midtforsvaret vårt, og triller ballen i lengste hjørne. 4-3. Nå er det virkelig alvor her, og Ørnene ser ut som en utrydningstruet art.

WK fortsetter å trykke på en periode, og har noen fete tilbud. Flaks, en dyktig Håkon og en dyktig Morten berger håpet. Og det var grunn til å håpe!

Når vi passerer 80 minutter ser det ut til at WK begynner å tenke opprykk, konsekvens og trygging av trepoengeren. Med fem minutter igjen driller Frank rundt med noen forsvarere og drar seg inn i feltet. Her blir han lagt i bakken. Alle hentydninger om svalestup faller på egen urimelighet, Ørner driver ikke med det. Straffa blir også erkjent av venstrebacken, som gled inn i Frank bakfra (!). Frank setter selvfølgelig straffa, og vi er igjen på oppadgående. 4-4. Det skjer ikke veldig mye de siste fem, men cornere i mot er selvsagt alltid farlig. Vi rir det av, etter en strålende innsats.

Vi var fornøyde etter kampen. Vi mener det er riktig å si at lagene hadde en omgang hver, og da tar vi uavgjort med rak rygg. Innsatsen og viljen til å spille ball er på plass, og da går det så meget bedre enn det gjorde en del kamper i vår. Etter å ha møtt topplagene tidlig i høst, skal vi nå begynne å sanke alvorlig med poeng utover.

Så fjæra fyk!

Lagoppstilling:

Morten - Oddbjørn, Anders, Håkon, Antoni - Henrik (1), Robert, Eivind, Kim André - Frank (3), Andreas.

Innbyttere: Murer'n, Aslak, Joachim.

Nekter å forandre spillestil tross katastrofetap

Ørnens flukt, 23.08.2011

Det var knyttet store forventninger til trener Andresen før denne sesongen, men treneren har ikke innfridd. Selv etter sesongverste, en katastrofal kamp mot Langhus i går kveld, nekter han å gjøre endringer i spillestilen. Supportere og klubbledelse murrer i kulissene.

(Langhus - Oslo Ørn: 10 - 2) 

Sterk innsats av Ørn, men poengene glapp

Etter vårsesongens oppgjør mot NIH der Oslo-Ørn ble sendt hjem som vakuum-pakkede medisterpølser var det få Ørn-patrioter som levnet Torshovs tøffeste gutter store sjanser i dagens returmøte. Kampen skulle opprinnelig markere Oslo-Ørns gjeninntreden på Dælenga Stadium of Light, en begivenhet som i lokale medier ble sidestilt med Jesu tilbakekomst, men grunnet et par ekstra røykepauser i kommunal regi er Ørns tilbakekomst foreløpig lagt på vent. Kampen ble dermed flyttet til Fort Ekeberg.

Ørn ble som nevnt (som Jesus) korsfestet ettertrykkelig forrige gang lagene møttes, og trener Eltvik kalte dermed inn solide 18 mann til berserkertokt og blodhevn. Trener Thune var for øvrig kjeppjaget til skogs for å bedrive kondistrening etter forrige ukes dvaske innsats, og fikk heller ikke finpusset feilpasningene mer enn i fem ynkelige minutter i gjørma på Ekeberg. For det var nemlig et friskt Ørn-lag som gikk rett i strupen på studentlaget fra Sognsvann. Vi gikk i duellene, var raskt oppe i mann og klarte stort sett å holde formasjonen når vi gikk i press. Til tross for at vi fortsatt har mye å gå på når det gjelder å trille kula fra mann til mann var dette friske og positive takter, derfor var det en gedigen skuffelse da vi lot NIH score på sitt første skudd på mål. 0-1 - en smekk i trynet. Vi lot oss ikke knekke av den grunn, og fortsetter å henge godt med i kampen. Det er ingen tvil om at vi møter et av avdelingens beste lag, om ikke det aller beste. Da NIH går opp til 0-2 ser det derfor svært mørkt ut for tapre Ørner. Resultatet holder seg til pause.

Fra sidelinja foretas det et par bytter, og det er utrolig positivt å se at ALLE gjør en kjempeinnsats. Vi er 18 mann, og samtlige går i dueller som om det gjaldt livet. Fortsetter vi slik er det ikke lenge før trepoengerne kommer! Med litt mer hell kunne høstens første kommet allerede her, for etter et kvarters spill i andre omgang setter toppscorer Henrik inn en corner fra Nils med magen. 1-2, og innbytterne/heiagjengen på sidelinja begynner å få ferten av blod. Vi fortsetter å stå på, og selv om NIH er bedre både fysisk og teknisk enn oss er det vi som får kampen inn i vårt spor. Vi slipper riktignok svært heldig unna ved et par anledninger, spesielt da deres nr. 32 setter ballen over på åpent mål og da Antoni klarerer på streken. Mål-Morten i buret gjør som resten av gjengen en strålende innsats, og med Henriks redusering er det "hope in a hanging snore", for å sitere en vis mann. De troende får belønning da Stian kaster seg frem på et flott innlegg fra Henrik. 2-2, og Ekeberg 7 eksploderer i glede! Rotasjonspolitikken fortsetter, og de fleste har dermed fortsatt krefter igjen i jakten på et seiersmål. Stor er derfor fortvilelsen da NIH går opp til 2-3 etter slurv i Ørns bakre rekker. Til tross for en febrilsk sluttspurt blir også dette sluttresultatet.

Det er aldri gøy å tape etter å ha hentet inn 0-2, for å ha det på det rene. På bakgrunn av innsatsen kan vi allikevel ikke si oss misfornøyde med dagens Ørn-prestasjoner. En betuttet trener måtte nærmest beklage seg ved hvert bytte, siden ingen fortjente å bli tatt ut. Fortsetter vi slik fremover skal vi klare oss fint. Det er i hvert fall sikkert at vi MÅ opprettholde samme innstilling og innsats, siden vi med dagens tap falt ned på 8. plass - plassen over nedrykksstreken. Oslo-Ørn i 8. divisjon?! NEI TAKK! Neste anledning til poengfangst er mot tabelltoer Wam-Kam førstkommende mandag. Inntil da - så fjæra fyk!

Lagoppstilling:

Morten - Andersson, Eirik (k), Eltvik, Håkon - Henrik (1), Robert, Eivind, Stian (1) - Nils, Frank.

Innbyttere: Joachim, Antoni, Murer'n, Sigurd, Oddbjørn, Knut, Andreas.

Tap mot serieleder, tross heroisk innstats

Med Ørnens flukts journalister i streik, måtte desken ty til dyrkjøpte freelance-tjenester for å dekke rundens “top mot bunn”-oppgjør. Heroisk innsats av et sultent Ørn-lag gjorde sitt til at resultatet ble langt penere enn sist lagene møttes.

Ørnens flukt 9. august 2011

(Oslo Ørn - Teisen 2: 1-3): Det var ingen tvil om at Norway cup var over for i år. Undertegnede var først på åstedet, og fant det fullstendig folketomt. Kun en rekke melkehvite partytelt stod tilbake. Heldigvis flakset det til med ørner til vi til slutt var ni i tallet. Dette var kampen hvor det skulle bevises at avslutning av vårsesongen ikke skyldtes flaks og hjemmedømming.

Om bortelaget har direktelinje til navnebror Vidar vites ikke, men været gikk det ihvertfall ikke an å klage på. Matta så også ut til å ha tålt den ukeslange påkjenningen av barneføtter bedre enn i fjor. På hjemmelaget var forsvarskjempen Valum tilbake etter et kort skadeavbrekk, og krysset fingrene for å ikke jinxe seiersrekken med sin retur.

Det viste seg raskt at dette ikke skulle bli en reprise av misæren sist lagene møttes. Rett fra start fikk serielederne nok å henge pølsefingrene sine i, og som sist var det Ørnene som fikk hull på byllen først. Wroldsen putter kontant fra relativt kort hold. Gutta i ridderdraktene ser ut som de har tapt prinsessen og halve kongerike. Men Ørnene fikk ikke bruset med fjæra særlig lenge; rett etter satt utligningen utagbart i krysset bak Kenneth i buret.

Resten av første omgang ble svært jevnspilt, og hjemmelaget var på mange giftige besøk på andre halvdel. Mener bestemt at ingen vil kalle undertegnede partisk hvis jeg antyder at Ørn var nærmere mål nummer to enn Teisen før pausen. Her begynte det virkelig å lukte poeng og oddsbombe (som, i følge dommer Nilsen, var 1/50).

Andre omgang var i sin spede barndom da bortelaget kontret ihjel et ellers så solid forsvarspar. En ufortjent kalddusj vil mange si, men frykten spredde seg i troppen om hvorvidt gjestene endelig hadde våknet fra sommerdvalen. Så syntes ikke å skje, og ørnene satt alle kluter til for igjen å få balanse i regnskapet. Det lyktes bare nesten, med flere gode skudd i treverket. I stedet var det bortelaget som la på til 1-3, og fikk alle poengene med seg i sekken.

Det var allikevel et jovialt tapende lag som gikk av banen etter 2 ganger 30. Tomålstap i god Strømsgodset-stil var ingenting å skamme seg over. Dommen Nilsen mente dette kunne være sensongbeste for Torshovlaget, hvorpå flere i troppet nikket annerkjennende. “Fortsetter vi med slikt spill, blir det en god høst” ble det sagt før alle gikk hvert til sitt.


FAKTA: Oslo Ørn - Teisen 2
1 - 3 (1 - 1)
08.08.2011 kl 2015, Ekeberg 16

Mål Oslo Ørn: Alexander Wroldsen

Banens beste: Lagspillet (feigt valg)

Oslo Ørn:
Moen
Valum - Fiskum
Wroldsen - Aaberge - Skollevoll - Svensen
Olavesen - Færden

STREIK I ØRNENS FLUKT!

Utover at det ble et 1-3 tap på hjemmebane, har Ørnens Flukt vært ute av stand til å rapportere fra gårsdagens oppgjør mot serieleder Teisen 2. Årsaken er streik blant journalistene. - Dette er fullstendig uholdbart!, tordner Ørnens Flukt-redaktør Stein Kristian Litakling. - Tror de at de har faglige rettigheter i denne blekka?

Resultatet er at redaktøren har måttet utarbeide dagens utgave sjøl, og at den derfor er relativt kort.

Ørneredets resultatservice steng etter anklager om kampfiksing!

Den populære resultatservicen på live.orneredet.no ble ble i kveld tatt ned grunnet anklager om livebetting fra dommeraparat og spillere. Siden ble begjært stengt av UEFA midt under Oslo Ørns 7-erkamp mot Teisen 2 på Ekeberg 18, etter at et veldig hopp i aktivitet på sidene ble antatt å skyldes livebetting på underveisresultater. Ørneredets redaksjon fulgte kravet fra UEFA øyeblikkelig, noe som førte til en telefonstorm til Brakka på Torshov av forsmådde veteranørner som ikke hadde orket å ta turen opp til Ekeberg.

Redaktør for Ørneredet, Johnny Gåsvik, beklager hendelsen som han karaktiserer som "et grovt overtråkk mot den frie redaksjonelle linjen som Ørneredet og våre artsfrender har lagt seg på", men Gåsvik føyde seg etter forbundets krav umiddelbart etter beskyldningene ble framført.

Det var 4.dommeren i 2.-divisjonskampen (Menn 7er) mellom Oslo Ørn og Teisen 2 som meldte inn bekymringsmeldingen, melder UEFA på sine nettsider. "Dette viser styrken i en så korrupt organisasjon som vår", uttaler UEFA-president Michel Platini i en pressemelding, "at våre frivillige medarbeidere vil tyste på en meddommer bare for å mele egen kake. Dette kan for eksempel være en brioche eller en petit pain de chocolate, alle gode, franske bakverk." 


Vitner Ørneredet har vært i kontakt med forteller om en dommer som var konstant oppslukt i sin smarttelefon. "Ingen trodde på hans unnskyldninger om at han måtte sjekke kampuret hele tiden, for han hadde jo på seg klokke i tillegg", sier tilskueren på Ekebergsletta. Dommeren, som forbundet har krevd holdes anonym, var iført en tskjorte fra et bettingselskap med base i Estland.

Dommeren er nå under etterforskning av UEFA for kampfiksing. Han skal angivelig ha opplyst Oslo-Ørn-benken om de gjeldende liveodds i pausen, og tilbudt flere av spillerne gratis credits til herværende bettingside. Det var, etter det Ørneredet kjenner til, to navngitte spillere som takket ja til tilbudet, men ingen kilder i klubben vil verken bekrefte eller avkrefte dette.
"Ingen kommentar" ser ut til å være et innøvd svar i Ørn-ledelsen, både fra treneraparat og valgt ledelse. Formann Furulund støttet seg på skuffelsen etter 11-lagets kamp samme dag som grunn til å ikke uttale seg, noe som er forståelig etter et programforpliktet gult kort og den kollektive frustrasjonen laget bærer etter Frelsesarmeens billige utligning sekunder før kampslutt.


Ørneredet følger saken og oppdaterer fortløpende

Ørn måtte nøye seg med uavgjort etter god andreomgang

Etter en vårsesong under pari har Ørna hospitert på ymse sandstrender rundt om i verden i sommer, i håp om at det er det som skal til for å snu trenden. En munter og avslappet gjeng, enkelte vil kanskje si for avslappet, møtte til dyst mot Frelsesarmeen i sola på Ekeberg. I det motsatte oppgjøret tapte vi 0-1 etter å ha styrt kampen fra start til slutt, men etter den tid har Frelsesarmeen sanket bra med poeng, og lå helt oppe på tredjeplass til ferien.

Én ting er i hvert fall sikkert: I begynnelsen av kampen var det enkelt å se at begge lag har hatt ferie. Feilpasningene florerte, og tempoet var ikke direkte imponerende. Vi jobbet mest enkeltvis, og lot Frelsesarmeen få store flater å spille på. Heldigvis for oss var heller ikke dagens motstander spesielt giftige, til tross for et stangskudd og et frispark i tverrliggeren var Morten arbeidsledig størstedelen av omgangen. Allikevel er Armeen gode nok til å slå oss i lufta på corner, og vips - Ørn ligger under 0-1 etter sviktende markering. Resultatet står seg til pause, og humøret har sunket betraktelig på Ørn-benken.

I stedet for å la mismotet bre seg velger samtlige spillere på Oslo-Ørn å brette opp ermene, øke tenningsnivået og gå i duellene. Vi viser en helt annen innstilling enn i den første omgangen, og sakte men sikkert er det Ørn som tar over kampen. Det tar ikke lang tid før vi får lønn for strevet heller, etter at Stian skrur en corner innover mot mål - i mål! 1-1! Det er kamp igjen, og Ørn er fullt på høyde med hjemmelaget, selv om overtaket dabber av litt utover i omgangen. Kampen hardner også til, og Ørn drar tradisjonen tro på seg gule kort. Denne gangen er det Stian (odds: 1.10) som belønnes med kort for en vannrett rugby-tackling ute på høyrekanten, mens Christian havner i boka for å ha sparket i stykker en sykkelhjelm på Frelsesarmeen-benken (!). Odds: 1000-1. Oslo-Ørn drar allikevel nytte av at tenningsnivået har steget, etter at Henrik, som ble utsatt for flere sene tacklingsforsøk og var på vei til å bli byttet ut av en bekymret trener, avslutter et pent angrep fra kloss hold. 2-1! Høylydt feiring på Ørn-benken, var dette hevnens søte time? Svaret er dessverre nei. Til tross for heftig innsats tok Frelsesarmeen mer og mer over, og kort tid før slutt slipper vi dem nok en gang til på en dødball. 2-2, noe som også skulle bli sluttresultatet. Ingen av lagene var spesielt fornøyd, men alt i alt er det liten grunn til å klage på poengdeling, selv om måten det skjer på er irriterende.

Neste uke er det duket for innvielsen av nye Dælenga, i hvert fall dersom kommunen og kretsen klarer å holde løftet sitt. Motstanderen heter NIH, vi har med andre ord sjansen til å rette opp det katastrofale inntrykket fra forrige møte oppe på Idrettshøyskolen. Med innsats på linje med den vi viste i andre omgang i dag bør det være fullt oppnåelig. Så fjæra fyk!

Lagoppstilling

Morten - Oddbjørn, Eirik (k), Robert, Sigurd - Henrik (1), Knut, Christian, Stian - Frank, Andreas

Innbyttere: Anders (1), Murer'n, Joachim, Håkon, Øyvind.

Oppsummering av vårsesongen

Nå som det er dags for sol, strand og snertne señoritas tar Ørneredet en kikk på statistikken for Oslo-Ørns 11er-lag fra en middelmådig vårsesong. Beklager sterkt at målgivende ikke har blitt ført. NB: Trenings- og cupkamper regnes ikke med her. Dersom noen bekymrer seg for målstatistikken kan vi berolige med at all kampstatistikk er behørig notert og bokført.

7. divisjon avdeling 2 - 10 kamper spilt

7. Oslo-Ørn
Kamper: 10. Totalt: 3-1-6 25-32 10 poeng. Hjemme: 2-1-3 19-11 Borte: 1-0-3 6-21

Antall kamper

10 - Andersson
9 - Oddbjørn, Sigurd
8 - Eivind, Frank, Morten
7 - Antoni, Eirik, Knut, Murer'n, Nils, Robert
6 - Eltvik, Andreas, Aslak, Håkon, Joachim, Stian
5 - Henrik, Kim André
4 - Gill
3 - KA
2 - Øyvind
1 - Cato, Svein Ove, Andreas F

Mål

5 - Henrik
4 - Frank
3 - Andersson, Nils
2 - Eltvik, Andreas
1 - Eivind, Håkon, KA, Kim André, Knut, Joachim

Røde kort

1 - Håkon

Gule kort

3 - Stian
2 - Eirik, Oddbjørn, Nils
1 - Andreas, Gill, Knut, Morten, Sigurd, Joachim, Robert

Surt poengtap for Ørn i siste kamp før ferien

I vårsesongens siste kamp møtte vi Høybråten/Stovner 2 til returoppgjør på Ekeberg, et lag vi slo komfortabelt ute i drabantbyen. Denne gangen skulle det ikke gå like godt for våre helter fra Torshov. Allerede før kampen var vi i vanskeligheter, da en eller annen ansvarlig Einstein hadde funnet det for godt å lenke fast målene på Ekeberg 7. Kan dette ha vært en skjult protest mot Ørnas manglende fotballestetikk? Ønsker onde krefter i kretsen oss bort fra Ekeberg? Oslo-Ørn har imidlertid mot i brystet, stål i bein og armer, og kløkt nok til å stjele målene fra nabobanen. Ferdig arbeid.

Før kampen var det mye som tydet på at oppmøtet kom til å bli skralt, og treneren tok dermed en sjefsavgjørelse ved å drafte inn Andreas fra 7er-laget. Nå viste det seg imidlertid at enkelte senanmeldte slabbedasker dukket opp allikevel, så innbytterbenken var komplett også i denne kampen. Eirik ofret til og med en Thailand-ferie for litt finfotball, som seg hør og bør! Keeper-Morten slanger seg derimot fortsatt i Spania, så Håkon måtte ikle seg hansker og gråtrøye og ta plass mellom stengene. Forsvaret var også nykomponert i denne kampen, noe som dessverre har blitt gjennomgangsmelodien hittil denne sesongen. Til alt overmål klarte Frank å grine seg til kapteinsbindet. Hvordan skulle dette gå?

Selve kampen starter noe nølende, der et avventende Ørn-lag føler motstanderen på tenna og forærer dem ballen litt for ofte. Det er få store sjanser mot noen av målene, med unntak av en situasjon der Håkon må ut i full strekk. Typisk nok er det vi som slipper inn det første målet, etter surr i forsvaret. En Høybråten/Stovner-spiller kommer seg fri på kanten og slår inn foran mål, der en umarkert spiss snubler ballen over Håkon. 0-1, og vi gjør det nok en gang vanskelig for oss selv ved å gi motstanderen et billig mål. Ulikt tidligere kamper denne sesongen betyr ikke dette at Ørn legger seg ned for å dø, vi kjemper oss inn i kampen og overtar etter hvert spillet fullt og helt. Vi har ballen mest, men presisjonsnivået på innleggene og den siste pasningen er ikke godt nok. Vi skaper sjanser, men få av dem er veldig store, med unntak av en stuss fra Eirik som treffer stolpen. Etter drøye halvtimen lykkes vi endelig. En pen gjennombruddspasning når frem til Joachim, som ikke gjør noen feil alene med keeper. 1-1. Resultatet står seg til pause, og selv om vi burde ha ledet kan vi si oss tålelig fornøyde med det. Vi må også nevne kampens dommer, en fulltatovert og ilsk herremann, som gir Robert gult kort for en sen takling og deretter truer med å gjøre historie av Høybråten/Stovners lagleder pga. protester. Myndig fyr!

Andre omgang starter der den første slapp, med kontinuerlig Oslo-Ørn-press. Vi dominerer enda mer enn i første, og nå begynner også spillet tildels å sitte. De helt store sjansene uteblir allikevel fortsatt. Vi får mye rom på midten, men utover i omgangen gjør vi oss også skyldige i å etterlate mye rom på samme sted, noe som fører til at Høybråten/Stovner kommer til flere farlige muligheter, blant annet en hårreisende bom fra to meter. Våre største sjanser kommer på et gjennomløp fra Eivind, der keeper med nød og neppe avverger, og et skudd fra Nils hvor Henrik setter returen i mål kun for å bli avblåst for offside.

En blanding av manglende presisjon og utur gjør at vi må ta ferie med kun ett poeng fra denne kampen, hvor vi definitivt burde ha rasket med oss full pott. Litt bittert, men forhåpentligvis ikke noe som ruinerer feriesesongen. Neste kamp er ikke før i august, og til den tid håper vi at en nøye proposjonert miks av rekreasjon og egentrening skal få fart på poengfangsten. I august er vi også tilbake på Fort Dælenga - alle hjerter gleder seg!

Lagoppstilling

Håkon - Antoni, Sigurd, Robert, Murer'n - Andersson, Henrik, Eivind, Nils - Joachim (1), Frank (k).

Innbyttere: Andreas, Aslak, Oddbjørn, Andreas F, Eirik.

Bilder fra kampen:

Kampreferat fra OSI 3s nettsider

OSI 3, som slaktet et tamt Ørn-mannskap for noen runder siden, har lagt ut kampreferat fra oppgjøret på Domus Athletica: OSI 3 - Oslo-Ørn.

Hardtkjempende og fintspillende Oslo-Ørn slo tilbake!

Etter forrige ukes fadese mot Türk Genclik var det store spørsmålet om Oslo-Ørn skulle klare å reise seg, eller om vi skulle ta ytterligere et steg mot avgrunnen? Vi møtte Press til kamp på vår hjemmebane, Ekeberg 7, som vi etter halvspilt serie endelig har klart å lokalisere. Ørnelaget led under mange forfall, men endelig skulle trenerduoens iherdige arbeid med å skaffe en stor spillerstall bære frukter. Vi kjempet og sto på, og når vi i tillegg klarte å spille tidvis flott fotball er det moro å være Ørn-trener!

Med Moro-Morten på treningsleir i varmere strøk måtte KA ta på seg hanskene, og mannen som har brukt store deler av vårsesongen til å slå tunneler på Paolo Di Canio på Lazios treningsfelt utførte oppgaven med glans. Denne kampen begynte imidlertid med noe vi heller sjelden opplever for tiden - Ørn-ledelse 1-0! Comeback Kid Furulund legger fint inn fra venstre, og det er duket for en helt surrealistisk opplevelse - FRANK, av alle i hele verden, header inn 1-0! Ikke nok med det, han simpelthen knuser motstanderen i lufta som en betydelig lavere versjon av sambygding Jostein Flo! Vakkert, og ledelse til hjemmelaget. Etter å ha tatt ledelsen blir vi hakket mer rufsete, og feilpasningene øker i antall. Press' angripere sørger for å sette bumerket sitt på Ørn-forsvarerne, kaptein Eirik ender blant annet opp med en større leppe enn han til daglig gestalter. Kampens dommer belønner vår høyreiste og høyrøstede midtstopper med gult kort. Spillet vårt bedrer seg heldigvis, og samarbeidet mellom Eivind og Robert på midten begynner å fungere veldig bra. Etter å ha overvurdert sin egen fysiske tilstand må Sigurd "Owen Hargreaves" Thune forlate banen, noe som ser ut til å gi Ørn en solid vitamininnsprøytning. Rett før pause er nemlig Frank igjen på ferde. En pen opprulling på kanten ender med at Eivind serverer Frank, og den slepne teknikeren fra Vestlandet gjør ingen feil. 2-0 til Ørn!

I pausen må dessverre KA kaste inn håndkledet, og innta benken med en ispose på ankelen. Ny mann mellom stengene er høyrekant Andersson, som med stoisk ro røyker ferdig pause-sigaretten før han tar på seg hanskene. Andre omgang starter bra, og samspillet mellom Ørnene blir stadig bedre. Vi får til mange fine kombinasjoner, og klarer å roe ned og trille ball. I tillegg kjemper vi hardt for å vinne ballen tilbake når vi mister den, og gir alt i duellene. Vi er flinke til å bruke kantene, og kommer ofte til innlegg. Kort sagt - vi spiller pen fotball til tross for den humpete matta, og vi skaper sjanser. Slikt må da ende med scoring? Enkelt og greit - ja, det gjør det. Etter solid kjemping og et godt løp av Kim André på venstrebacken ender ballen opp hos Frank, som kaldt putter ballen under keeper og sikrer seg hat-trick. 3-0! Før den tid rakk for øvrig Press å sette trener Thunes nerver på en stygg prøvelse, etter en skummel situasjon som endte opp med at keeper-reserve-reserve Andersson leverte årets redning i 7. divisjon: En ball som går mot vårt mål endrer retning og spinner mot nettet, helt til Christian viser frem hittil ukjent smidighet og hockey-redder på streken...med hælen! René Higuita, eat your heart out. Fast forward til 3-0, og etter Franks hat-trick fortsetter vi å spille fin fotball. Robert og Eivind sprer pasninger ut på flankene og trer gjennom i midten, og både Joachim og Aslak er uheldige som ikke havner i målprotokollen. Det skal allikevel ikke vare lenge før målet kommer, og etter fint forarbeid og innlegg fra Eivind er nok en gang - hvem ellers? - Frank fremme og putter fra kort hold. 4-0, alle signert nyervervelsen fra Stryn! Fire holder tydeligvis, for den ovennevnte spiller setter noe senere et vakkert innlegg fra Joachim til side for mål. Press reduserer til 4-1 før kampen blåses av, men alle poengene blir med hjem til Torshov.

Det var moro å se Oslo-Ørn i kveld. Samtlige mann sto på, gikk i duellene, prøvde å spille fotball - og lyktes. Spillere som Robert, Joachim og Antoni, som har måttet slite benken mye hittil i sesongen, fikk sjansen fra start og grep den med begge hender. Forsvaret fungerte bra, og ga Press' sterke spiss lite spillerom. Eivind og Robert utfylte hverandre godt på midten, og på flankene jobbet Stian og Andersson utrettelig. Frank får naturlig nok BB-prisen etter 4 mål, men også makker Joachim og Aslak i andre omgang fortjener heder og ære. Vi ligger nå helt OK til midt på tabellen, og med seier mot Høybråten/Stovner 2 i siste kamp før ferien vil vi ha et greit utgangspunkt før høstsesongen. Bra jobba, gutta!

Vi benytter også anledningen til å gratulere 7er-laget med 4-1-seier mot Andes 2. Herlig Ørn-kveld!

Lagoppstilling

KA - Antoni, Eirik (k), Sigurd, Murer'n - Andersson, Robert, Eivind, Stian - Joachim, Frank (4).

Innbyttere: Aslak, Knut, Kim André.

Nytt skudd for baugen for Eltvik/Thune

I en merkverdig forestilling på Stubberudmyra presterer Oslo-Ørn å krasjlande med hele 3-7 mot Türk Genclik. Til tross for at vi har dobbelt så mange store sjanser som motstanderen. Hvordan er dette mulig? Ørneredet har mottatt bekymrede, fortvilte og illsinte meldinger fra Ørn-fansen om at klubben til tross for forrige ukes opptur nå er tilbake på status quo (ikke bandet - kun én av meldingene omhandlet bandet), og den store majoriteten krever trenernes hoder på en blokk sporenstreks. En opprørt innringer unner dem ikke engang noen blokk, men foreslår simpelthen å drukne trenerduoen i søledammen på Stubberudmyra.

Faktum er at Ørn-laget opptrer ufokusert og med lav tenning fra første spark på ballen. Vi har imidlertid ballen mest, og bruker ikke lang tid på å komme oss til et par halvsjanser. Men woe and behold! Et stykke ut i omgangen svikter kommunikasjonen mellom midtstopperne våre, og ved hjelp av en strategisk plassert søledam finner ballen veien til en fri Türk-spiss. Denne gjør ingen feil, og sender hjemmelaget opp i ledelsen. Vi forsøker å stå høyt i banen, men når det høye presset ikke følges opp med nok innsats i gjenvinningsfasen får vi stadig lange polere slått inn bak forsvaret vårt, noe Türk Genclik utnytter til det fulle. Når vi i tillegg svikter totalt på markering ved dødball må vi skylde oss selv for at baklengsmålene renner inn. Når dét er sagt, skal det sies at vi har flere enorme muligheter selv. Vi treffer treverket tre ganger i løpet av kort tid, og både Nils og Henrik er alene gjennom med keeper. Sistnevnte unngår offsiden, men ballen spretter symptomatisk nok opp i hånda da han er på vei gjennom. Vi har ikke marginene med oss i det hele tatt, og går til pause med 0-4 i trynet.

Til tross for den stygge kalddusjen i første går vi ut på banen igjen for å spille fotball. Vi fortsetter å skape mange store sjanser, spesielt Nils kommer seg gjennom ved flere anledninger, men fjorårets toppscorer har dessverre glemt igjen gullskoa hjemme. Litt over halvtimen kommer omsider reduseringen, det er Henrik som tenner nytt håp for Ørn etter et godt gjennomløp. 1-4. Med ett mål i boks tar det ikke lang tid før nummer to kommer, og nok en gang er det Henrik som er målscorer. 2-4 - kan det bli poeng? Svaret er dessverre nei. Türk Genclik øker til 2-5 og 2-6, før Nils endelig treffer kassa og setter inn 3-6. Laget av tyrkisk herkomst gir seg allikevel ikke med det, og legger på til 3-7 før kampen er omme.

Hvordan en skal oppsummere denne kampen er ikke lett å si. For første gang i år (i hvert fall mot 11 mann) skaper vi masse målsjanser, noe som definitivt er positivt, men på den andre siden slipper vi inn mer bak enn det samlede deltakerantallet på Gay Parade gjør, noe som ikke er like hyggelig. Eltviks kjepphest "rævtett markering" er tydeligvis en saga blott i Ørn-laget, og er noe vi bør få gjeninnført snarest mulig. Vi vil mye mindre enn Türk Genclik, og med unntak av Oddbjørns sklitakling i søledammen (som vant ham to six-packs med pils fra en gavmild keeper-Morten) var det altfor lite guts ute på banen i går. Konsentrasjonen var som nevnt laber, og en vanskelig matte gjør det vrient å spille fotball. Vi føler allikevel at vi ikke kan legge for mye vekt på det stygge resultatet (selv om det er ekstremt stygt), siden vi spillemessig er på høyde med Türk Genclik og vel så det. Med tanke på hvor lite flaks vi hadde må noen ha brent usedvanlig store kvoter av karmakontoen sin i helgen, kanskje løsningen er portforbud på alle natt-Ørner ut sesongen?

Lagoppstilling

Morten - Oddbjørn, Anders, Eirik (k), Murer'n - Henrik, Andreas, Andersson, Nils - Eivind, Frank.

Innbyttere: Robert, Joachim.

Kalassifre for Ørn - rett vei!

Først av alt en beklagelse. Det lyktes dessverre ikke Ørneredets utsendte å notere ned hvem som scoret når, siden Oslo-Ørn løp løpsk mot et sterkt handicappet Lille Tøyen 2-lag. Hele 12-2 sto det i målprotokollen da kampen var over, og dermed fikk vi slettet den stygge målforskjellen fra NIH-kampen tidligere i vår. Vi har imidlertid stålkontroll på hvem som scoret, ingen slinger i valsen der, nei.

Det var et usedvanlig fokusert Ørn-mannskap som satte i gang med blodseriøs oppvarming i regnet på Ekeberg mens motstanderne fra Tøyen trakk inn i ly i skogholtet ved banen. 1-0 rent psykologisk allerede der, altså. Ved kampstart viser det seg at Lille Tøyens A-lagsprioriteringer går ut over andrelaget, og vi møter dermed redusert motstand. Med tanke på Oslo-Ørns formkurve var dette en særdeles kjærkommen overraskelse. Som en vis mann sa: "You can only beat what's in front of you". Den oppgaven mestret vi til gangs, selv om vi begynte med et vell av sleivspark og elendige pasninger. Vi fikk heldigvis et tidlig mål ved Nils, og etter dette roet vi oss ned og prøvde å spille fotball. Vi ledet komfortabelt 5-0 til pause, og kunne tillate oss å bytte mye og gi alle brukbart med spilletid. Spillende trener Thune måtte gå av med skade like før pause ("pysestrekk", ifølge en fremtidig benkesliter), og byttet dermed spillere på løpende bånd.

Etter pause fortsatte vi å score, før Lille Tøyen fikk inn et par fulltreffere i tillegg til et annullert mål. Det ene målet kom på et feilaktig idømt straffespark fra kampens mildt sagt eksentriske dommer, der Knut takler på ballen mens Lille Tøyen-spilleren kaster seg jamrende til bakken. Til tross for dette skal vi si oss heldige med at dommeren hadde glemt igjen kortstokken hjemme, da Eirik som bakerste mann freser ned ballfører, ball, gresstuster og jordlag med en dømmekraft som ikke har vært å spore siden Decca avslo å signere The Beatles. Etter denne småturbulente perioden kommer Ørn seg tilbake på målsporet, og putter dusinet fullt før kampen blåses av. Henrik og Andersson vinner festen med hvert sitt hat-trick, mens Andreas står for kampens prestasjon da han dribler seg gjennom det som er av Lille Tøyen-forsvarere. Til og med svunne tiders toppscorer Eltvik putter 2!

Til tross for at vi er heldige med motstanden er det godt å se Oslo-Ørn score mål igjen, og med denne seieren rykker vi opp fra nedrykkssumpa. Vi satser på å karre oss fast midt på tabellen før høstsesongen, og håper å starte med å kjempe til oss alle poengene borte mot Türk Genclik i neste runde.

Lagoppstilling

Morten - Oddbjørn, Anders (2), Eirik (k), Sigurd - Henrik (3), Andersson (3), Espen, Nils (1) - Eivind (1), Andreas (2).

Innbyttere: Frank, Knut, Antoni, Joachim.

Ørn faller sammen etter positiv førsteomgang

For å ta det positive først: Etter gårsdagens 1-3-tap for Vestli 2 rykket Oslo-Ørn opp på 9. plass på tabellen, ettersom Turk Genclik røk hele 0-9 mot OSI 3. Fortsetter vi trenden bør vi altså befinne oss omtrent midt på treet ved halvspilt sesong.

Idrettsetaten lot oss få spille kamp til tross for regnvær i går, og det var et forholdsvis optimistisk Ørn-mannskap som møtte på vår hjemmebane i utlendighet, Ekeberg 7, i går. Ørna virket skjerpet og fokuserte under oppvarmingen, og gikk ut i en uprøvd 4-2-3-1-formasjon med høyt press. I begynnelsen av kampen fungerte dette godt, vi klarte å stresse Vestli til å gjøre mange feil på egen banehalvdel, samtidig som vi holdt dem på trygg avstand fra Morten. Midtbanen med Knut og Håkon kjempet godt, mens Frank lå i trequartista-rollen like bak Nils. Sistnevnte jaget rundt på topp som en greyhound med rabies, og hadde med litt hell sikret seg både ett og to mål før pause. Andreas og Henrik på kantene jobber bra, og det er også fra kantene sjansene våre oppstår. Henrik har blant annet flere innlegg som burde fått en bedre skjebne. Vi går til pause med 0-0, og Vestli bør helt klart være mest fornøyd med dét.

Etter pause er det derimot duket for rollebytte. Nå er det Vestli som spiller ball, og vi som blir løpende imellom. Kort tid ut i omgangen er det også Stovner-laget som får hull på byllen, etter at en langpasning havner mellom våre stoppere og Morten. Vestli-spilleren gjør ingen feil alene med keeper, og sender bortelaget opp i ledelsen. 0-1. Dette fører til full fugleinfluensa hos Ørn, hvor alle løper rundt på måfå i håp om å få tak i ballen. Vi blir tydelig mer stressa, og pasningene sitter ikke. I tillegg begynner det å skorte på løpskapasiteten, og trenerteamet må ta ansvaret for at byttene ikke skjer oftere med hele 6 mann på benken. 0-2 kommer etter at vi ikke får klarert en dødball. En Vestli-spiller er raskest på andreballen og header ballen i bue over vår mann på stolpen og i mål. Når så også 0-3 kommer etter hjørnespark er det tydelig at Oslo-Ørn må hjem og øve på markeringer. To mål imot på dødball mot et lag med en gjennomsnittshøyde på ca. 1.60 er ganske enkelt ikke akseptabelt. Mot slutten av kampen blir det også litt temperatur. En hardtarbeidende Nils går røft inn i en Vestli-spiller, som deretter ser svart og hopper inn i fjorårets Ørn-toppscorer med knottene først. Direkte rødt kort, og en korrekt avgjørelse av kampens høyst variable dommer. Ørns overtall varer imidlertid ikke lenge, da Håkon pådrar seg sitt andre gule for dagen etter en felling utenfor egen sekstenmeter. Mot slutten av kampen får vi et trøstemål ved Nils, som endelig åpner målkontoen for sesongen. 1-3 og slutt, men vi rykker altså ett hakk opp på tabellen allikevel.

Fra denne kampen tar vi med oss en god førsteomgang, som nok dessverre vil havne litt i skyggen når utfallet av kampen ble som det ble. At Nils scorer igjen er også veldig positivt. Det at vi misser et par kjempesjanser er derimot ikke like positivt, men vi skaper i det minste mer enn mot OSI. Treningsgrunnlaget vårt er dessverre for dårlig, noe som viser seg i kamp etter kamp ettersom vi stadig blir fraløpt utover i andreomgangen. Samhandlingen som sitter bra i første forsvinner i andre, og vi er tilbake der vi var mot OSI, hvor vi jobber mest hver for oss. Neste kamp er allerede førstkommende torsdag mot Lille Tøyen 2. Vi bør ha en fair sjanse dersom vi fortsetter der vi slapp i første omgang mot Vestli, men må bli flinkere til å omsette sjanser i mål og bruke innbytterne smartere. Trenerne lover bot og bedring på sistnevnte område, så håper vi at alle er med og drar lasset gjennom steinhard jobbing og positiv innstilling i kampene fremover.

Lagoppstilling:

Morten - Oddbjørn, Anders, Eirik (k), Sigurd - Knut, Håkon - Henrik, Frank, Andreas - Nils (1).

Innbyttere: Antoni, Aslak, Joachim, Andersson, Øyvind, Robert.

Ny dato for Oslo-Ørn - Lille Tøyen 2

Kampen spilles på Ekeberg 7 torsdag 9. juni kl. 19.00, med forbehold om at den ikke regner bort på ny.

Oslo-Ørn - Lille Tøyen 2 utsatt

Gårsdagens kamp mellom Oslo-Ørn og Lille Tøyen 2 ble dessverre avlyst pga. regn på Ekeberg. Ørneredet kommer tilbake med ny dato for kampen.

Andresen raser etter moralsk forfall i troppen

Hovedtrener Andresen var ikke nådig etter at bare 4 spillere dukket opp på trening på Valle i går.

Ørnens Flukt, 31. mai

---

Ørnens flukt skriver sensasjonspregede og blomstrende referater av kampene til Oslo Ørn. Alle sitater er fullstendig oppspinn. Alle forespørsler om sitatsjekk vil bli blankt avvist.

---

- Dette er en skandale! Det vitner ikke om annet enn et fullstendig moralsk forfall i troppen!

Hovedtreneren for de grønnkledde er ikke nådig i sin kritikk da Ørnens Flukt møter ham på treningsfeltet på Valle dagen etter den katastrofale treningen. Bare fire Oslo Ørn-spillere møtte opp på trening, og ørna måtte ha forsterkninger fra bedriftslaget til Oslo Kommune for å gjennomføre treninga.

På tross av dårlig oppmøte ble treningen gjennomført og Ørnas lag, forsterket med et par kommunearbeidere, gikk seirende ut av duellen med 7-6 etter tre skåringer av kontringsfantomet Anders Auberg.

Andresen mener det dårlige oppmøtet skyldes sviktende moral hos spillerne. - Det er rett og slett ingen evne til å blø for drakta i dette laget, fortviler Andresen. - En slik holdning kan ikke skyldes annet enn primadonnanykker hos dem som tror de er noe bare fordi de har skåret et par mål, fortsetter treneren, med tydelig adresse til klubbens toppskårer Kristoffer Olavesen.

Da Ørnens Flukt ringte i morgentimene i dag, var Olavesen svært omtåket, og avisen har etterhvert fått bekreftet fra flere hold at spillerens uteblivelse fra trening skyldes en heftig fyllekule. - Ingen kommentar, svarer Olavesen først, før han et kvarter ringer opp og er noe mer løsmunnet.

- Jeg sier ikke at jeg drakk øl i går, for det gjorde jeg ikke, men dersom jeg rent teoretisk sett skulle ha gjort det, kunne det jo ha hatt sammenheng med at jeg har fullført en bachelorgrad, forteller han kryptisk før han legger på.

- Pøh, dette har jeg ingenting til overs for, freser Andresen når han blir konfrontert med Olavesens utspill. - Her har vi en spiller som helt åpenbart mangler evnen til å prioritere, raser han.

Heller ikke klubbens annentrener Amund Aaberge var tilstede på treningsfeltet i går, men han tar kritikken fra hovedtreneren med knusende ro.

- Tja, jeg skal ikke si jeg er overrasket, men bryr meg heller ikke så mye om hva han mener akkurat nå. Det er vel egentlig ingen i klubben som gjør det, svarer han da Ørnens Flukt ringer.

Martin Andresen ønsker ikke å kommentere utsagnene fra Aaberge, men freser bare:

- Vi får se om moralen har bedret seg til oppgjøret mot Klemetsrud på mandag. Det kan vi trenge.

Begredelig Ørn-forestilling på Domus Athletica

Så var det et faktum. Oslo-Ørn ligger nederst på tabellen i 7. divisjon avdeling 2. Ut fra kamputviklingen er det heller ikke noe å si på at OSI 3 sendte Ørn hjem med 0-3* i sekken, da vi ble regelrett rundspilt. Samhandlingen er fraværende, vi presser ikke godt nok kollektivt, og vi sliter stort med å skape noe offensivt. Ørn-fansen har begynt å vende seg mot det nye trenerteamet, i hatmailen Ørneredet har fått klørne i trekkes det sågar sammenligninger til det famøse samarbeidet mellom Roy Evans og Gérard Houllier. Hvor lenge klarer Eltvik/Thune å klamre seg fast til trenerjobben?

Ut fra gårsdagens Ørn-oppvisning - ikke spesielt lenge. Det var riktignok et skadeskutt Oslo-Ørn-lag som stilte til start på Domus Athletica, men allerede fra begynnelsen av ble det klart at dette ville bli vanskelig. Vi møtte en offensiv motstander som kjørte mange folk opp så fort de hadde ballen, og OSI fikk nærmest bosette seg i mellomrommet mellom vår midtbane og forsvarsfirer. Vi ble liggende for lavt og kun sette press enkeltvis, og da ble det en smal sak for OSI å spille seg forbi leddene våre. Det skal sies at vi møter et brukbart lag, men det er helt tydelig at vi er langt unna vårt eget toppnivå. Når i tillegg innsatsviljen er under middels blir det tøft. Forsvarsrekka settes på stadig større prøver utover i første omgang, og til slutt blir det uttelling for OSI. 1-0 kommer på et gjennomspill vi ikke klarer å forhindre, en ledelse som holder seg til pause.

Etter pause går det ikke stort bedre, vi makter ikke å heve oss nok til at det gir tellende resultat. Samspillet på midtbanen er hakket bedre, men vi er fortsatt altfor unøyaktige i pasningsspillet, noe som ofte fører til balltap i farlige posisjoner. For å gjøre en omgang som føltes veldig lang kort, taper vi denne omgangen med to mål, og reiser hjem med 0-3* på en stadig mindre imponerende CV. Kampen skjemmes også av en stygg nedsparking fra et medlem av trenerstaben, som er heldig som slipper med gult kort. Det er med andre ord en helsvart kveld for de tapre soldater fra Oslo-Ørn, og det positive spillet fra Wam-Kam-kampen er ikke å spore i gårsdagens oppgjør. Vi ligger altså sist, vi har bare scoret 4 mål, noe som er 6 mindre enn laget med nest færrest. På den positive siden er det kort avstand opp til lagene foran oss. Vi har dermed ikke noe annet valg enn å krumme nakken, trene hardt og stå på videre. Ingen av oss ønsker at det skal fortsette slik som nå, derfor er det opp til hver enkelt å ta tak for at tabellsituasjonen skal endre seg. Det vil bli arrangert en sosial samling i forbindelse med Champions League-finalen på lørdag for å få opp lagmoralen, og over helgen satser vi på andre takter mot Lille Tøyen 2. Så fjæra fyk!

*Her har det tydeligvis vært telleproblemer enten hos hjemmelaget eller dommeren, siden vi bestemt mener at det ble 0-3-tap, mens 0-4 er innrapportert til kretsen fra dommerens/OSIs side. Oppdatert: Dommeren innrømmet feil, og har lovet å informere kretsen.

Lagoppstilling

Morten - Oddbjørn, Håkon, Sigurd, Kim André - Knut - Robert, Frank, Andersson, Stian - Gill.

Innbyttere: Antoni, KA, Joachim, Aslak.

Preview: OSI 3 - Oslo-Ørn

Tapet mot Wam-Kam gjorde at våre helter fra Lipper'n fortsatt kaver rundt nede på bunnen av tabellen. Fattige 3 poeng står Oslo-Ørn med etter at fire kamper er spilt. På tirsdag møter vi imidlertid et lag med like mange/få poeng som oss selv. OSI 3 har nemlig også 3 poeng, men har i likhet med oss møtt både Wam-Kam og NIH, hvor det i begge kamper ble ettmålstap. Til forskjell fra oss slo OSI Frelsesarmeen, mens det i forrige hjemmekamp ble 4-6-tap mot Lille Tøyen 2. Vår sjefsspeider så Frelsesarmeen - OSI 3, og kan fortelle om et teknisk godt lag som liker å spille ball langs bakken. OSI, som for øvrig står for Oslostudentenes Idrettsforening og ikke Office of Strategic Influence, er også et særdeles godt kontringslag, så her gjelder det å nekte dem overgangsmuligheter. Torshovørna viste til tider lovende takter i forrige kamp, så vi satser på å bygge videre på det gode spillet fra den kampen, men forhåpentligvis ender vi opp med et bedre resultat.

Skadesituasjonen i Oslo-Ørn ser bedre ut, men vi sliter fortsatt med skadde midtstoppere. NIH-katastrofeparet Eltvik/Thune gjorde riktignok en respektabel figur mot Wam-Kam, men vi ser gjerne at spillere som Eirik, Håkon, Øyvind og Svein Ove er tilbake over helgen. Fremover på banen ser det lysere ut, vi har et kobbel med midtbanespillere som kan gå inn og gjøre en god jobb. Luksusproblem, kalles slikt! Så gjenstår det bare å se om det blir poeng. Ørneredet setter penger på Ørn på oddsen denne gangen, det ligger en seier i lufta!

Forhåndstips fra Magneten*:

Eilif (87): "Ah, fotball ja..fotball har det alltid vært meg en sann glede å få beskue. Det grønne gresset. Stemningen på tribunen. De korte shortsene. Eh, sa jeg det høyt?"

George (30): "Fookin poofters th'lotovem! Woulda be gettin' a goodol' beatin' from th'English boys, I tellya!"

Kjersti (28): "Joda, Oslo-Ørn burde greie dette. Er de kjekke, da? Velstående? Ikke det? Ah...da så."

Harriet (53): "Det får være grenser for hva man skal forventes å ha en mening om. Makan!"

Jeppe (18): "Joda, tror Oslo-Ørn klarer dette dersom de unngår idiotiske baklengsmål denne gangen. Dessuten er det viktig at Furulund holder humøret oppe og unngår kort, da vil han være en nyttig mann på venstrekanten. Venter også på at Nils putter, kanskje vi får se årets første seriemål mot OSI? Krysser fingrene og tar på meg lykketrøya mi. Grønn og svart, naturligvis."

*Vi tar forbehold om at ikke alle sitater er ordrett gjengitt.

Årsbeste tross tap i gjørma på Ekeberg

Ørnens flukt, 19. mai 2011

---

Ørnens flukt skriver sensasjonspregede og blomstrende referater av kampene til Oslo Ørn. Alle sitater er fullstendig oppspinn. Alle forespørsler om sitatsjekk vil bli blankt avvist.

---

Etter tre strake tap og store tumulter i troppen var det en gruppe krigsklare ørner som stilte til start på hjemmebane på Ekeberg i går, men tross iherdig innsats og banedominans ble det knepent tap.

(Oslo Ørn - Langhus: 2-3) De siste ukenes tumulter i troppen har satt Oslo Ørn på hodet. Det fremmøtte pressekorpset kunne sjokkert notere at trenerduoen Aaberge og Andresen hadde valgt å utelate Olav Opdal, av mange ansett som tumultenes midtpunkt, fra troppen som skulle møte Langhus denne våte ettermiddagen. For himmelen hadde virkelig valgt å åpne sine sluser over Ekebergsletta i det de grønnkledde skulle spille sin første hjemmekamp for sesongen.

- Ingen kommentar, er Opdals eneste ord da Ørnens Flukt ringer for å spørre om vrakingen er et resultat av den pågående konflikten med klubbledelsen. Heller ikke på spørsmål om han liker Biff Stroganoff, ønsker Opdal å svare.

Sultne på seier satte ørna i gang mot Langhus, en antatt sterkere motstander som har barrikadert seg på andreplassen på tabellen. Det skulle ikke gå mange sekundene før Ørna fikk seg nok en kalddusj i tillegg til den fra oven. En markering glapp i forsvaret, og Langhus´ spiss fikk all verdens tid til å pirke ballen forbi Ørnenes sisteskanse.

Heldigvis gjorde ikke Ørnene slik de har gjort resten av sesongen i samme situasjon - gitt opp - men satte i stedet i gang å spille fotball. En solid kampvilje, trøkk i taklingene og en vilje til jobbing hjemover gjorde at Ørna så ut som et helt annet lag enn resten av sesongen. En frekk 2-1-2-1 - formasjon sikret godt bakover, og de rødkledde fra Langhus kom til få sjanser. Ørnene dominerte kampen, og ble til slutt belønnet med utligning. Trener Aaberge fikk æren av å pirke den inn etter en retur fra keeperen i det våte været. Også nysignerte Magnus på stopperplass gjorde seg fortjent til kontrakten, og ser ut til å bli en viktig brikke i Ørns forsvar med sine solide taklinger.

- Hva fän? Dom sa at Oslo Ørn va bra!, sukket svensken etter kampen.

Men det var ikke tvil om at været og forholdene dominerte kampen mer enn noen spiller. I gjørma på Ekeberg spratt ballen i alle retninger, stoppet i søledammer, tvang spillere til ufrivillige piruetter og gjorde enhver form for vakkert fotballspill umulig. Det ble en kjempekamp, og Ørnene kjempet. Mot slutten av første omgang ble de belønnet igjen, og gikk i ledelsen etter et pent skudd av Kristoffer Olavesen, utagbart for keeper. Onde tunger vil ha det til at de grønnkledde burde ledet med enda flere mål etter at kaptein Andresen fikk hamret til på en ball som på forunderlig vis hadde stoppet i en sølepytt foran Langhus´ mål, men den ulykksalige treneren blir nødt til å returnere til treningsfeltet for å øve på avslutninger.

I pausen var det høy stemning på Ørnas sidelinje, og de grønnkledde øynet sesongens første seier, attpåtil mot et av lagene som topper tabellen. Dessverre skulle det være kalddusjenes kveld på Ekeberg. Selv om Ørnene fortsatte kjempingen på Ekeberg og dominerte sjansestatistikken, ble det ikke uttelling. Ørnens Flukt har vært i kontakt med et sentralt medlem i Ørneredet, som ønsker å være anonym. Han mener fortsatt at trener Andresen må ta sin hatt og gå etter fire strake tap i sesongåpninga:

- Joda, det var enkelte bedre tegn i går, slik som en viss evne til å ville blø for drakta, men Andresen må ta ansvar for at det ikke blir seier, krever han. - Han skulle ha putta selv, både da han fikk stå alene i boksen og nikke og da han fikk skyte på åpent mål, avslutter han, men presiserer at det er opp til klubbstyret å vurdere ansettelser og avsettelser av trener og stab.

Ørnens Flukt har ikke greid å få klarhet i utfallet av inneværende ukes styrediskusjon, der trenersituasjonen på sjuerlaget skulle taes opp.

I stedet for at Ørna fikk uttelling for den harde jobbinga, var det gutta fra Langhus som kunne le sist i gjørma på Ekeberg. Etter et perleskudd fra 15 meter og et frispark som snek seg forbi muren og i kassa, var kampen snudd til Langhus´ favør. På tross av iherdig innsats fra Ørna ebbet kampen ut i gjørma med et forsmedelig 3-2 - tap. På tross av dette var ikke Martin Andresen noen slagen mann da han møtte pressen etter kampen.

- Dette er vendepunktet for oss, hevder Andresen. - I dag fremstår vi slik vi skal, med ståpåvilje, returløp, taklingsvilje og innsats. Dessverre holder det ikke helt inn, men dette var en god kamp, smiler Andresen.

Klubbledelsen er nok ikke riktig så positiv som treneren skal ha det til. Når Ørnens Flukt ringer er det nølende optimisme hos Formann Furulund, som ikke selv fikk overværet kampen.

- Bare 3-2, sier du? Tja, jeg hadde jo fryktet at Andresen skulle levere 12 eller 13-2, som vanlig, sukker han.